TRIVES: En omfattende undersøkelse i Hedmark viser at elevene i 1.-4. klasse trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene, skriver stortingsrepresentanten. Foto: NTB scanpix
TRIVES: En omfattende undersøkelse i Hedmark viser at elevene i 1.-4. klasse trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene, skriver stortingsrepresentanten. Foto: NTB scanpixVis mer

Skolepolitikk:

Skolen skal både danne og utdanne

Skolen skal være en trygg mestringsarena for norske 6-åringer. Det er ingen motsetning mellom læring, nysgjerrighet og lek.

Meninger

I Dagbladet 12. april skriver Linn Therese Myhrvold at dagens 6-åringer ikke har fått den skolestarten de ble lovet, og at Høyre kun tenker læringstrykk og mål. Det er flere ting som skurrer.

Myhrvold har rett i at tidligere skolestart for 6-åringer, som ble vedtatt i 1997-reformen, opprinnelig innholdt et førsteår med mer «førskolepreg.» Men hun glemmer å nevne at senere evalueringer viste at elevene ikke lærte mer av denne reformen. Manglende satsing på lesing, skriving og regning i 1.- og 2. klasse bidro snarere til at altfor mange barn satt bakerst i klasserommet og falt fra tidlig i skoleløpet. Det gjaldt særlig barna som hadde foreldre med lav utdanning og lav inntekt.

Kunnskapsløftet i 2003 var en viktig snuoperasjon. Det var riktig å satse på grunnleggende ferdigheter og tydelige læringsmål. Satsingen har fått resultater som Skole-Norge bør være stolte av. Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS viser for eksempel at norske 9-åringer leser mye bedre enn før, særlig barn med minoritetsbakgrunn.

Det er heller ingen forskning som tyder på at mer læring har gått på bekostning av barnas trivsel. En omfattende undersøkelse i Hedmark viser faktisk at elevene i 1.-4. klasse trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene. Det er bra, fordi vi vet at et godt læringsmiljø er avgjørende for barnas utvikling.

Jeg er enig med Myhrvold i at lek i skolen er viktig og gir muligheter til kreativ og meningsfull læring for barn og unge. Men jeg synes det er feil å gi inntrykk av at vi må velge mellom lek og læringstrykk.

I kompetansemålene i Kunnskapsløftet står det for eksempel at 1.- og 2.-klassinger skal «leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser (…).» De skal «sette ord på egne følelser og meninger.» De skal «skrive setninger med store og små bokstaver» og de skal kunne ha «samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger.»

Det er ingen tvil om at 6 år gamle barn lærer dette på en annen måte enn eldre elever, for eksempel gjennom mer lek. Læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov, og jeg har tillit til at dyktige lærere bruker sitt faglige skjønn når de underviser de yngste barna.

Og det er det som er poenget! Det er ikke politikere som skal vedta hvor mange minutter norsk- eller mattelærerne bruker på lek, eller hvor mange minutter de bruker på fysisk aktivitet. Høyre satser på lærenes og skolelederens faglige, pedagogiske og etiske kompetanse fordi vi vet at det er avgjørende.

Lærerne må få handlingsrom i faglig fellesskap på skolene til å utvikle god pedagogisk praksis, også for de yngste elevene.

Derfor har regjeringen innført en femårig masterutdanning for lærere som skal undervise i 1.-7. klasse. Derfor gir vi flere lærere muligheter til å bli spesialister i begynneropplæring, og vi innfører en samarbeidsplikt for barnehagene og skolene slik at barna får en god og trygg overgang.

I motsetning til hva Myhrvold antyder, så har man kun to statlige kartleggingsprøver i 1. klasse. En obligatorisk prøve i lesing og en frivillig prøve i regning. Det handler ikke om et «målstyringspress». Det handler om å finne ut hvilke elever som trenger ekstra oppfølging, og hvilke skoler som trenger mer bistand og ressurser.

Vi har alle et ansvar for å bygge et lag rundt eleven.

Høyre er enig i at vi trenger mer informasjon om hvordan skolen ivaretar de yngste elevene i dag, og det er bra at KrF har tatt initiativ til dette.

Når seksåringene går til skolen skal de møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov.

Men vi kan få til dette samtidig som vi sikrer oss at ingen barn går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Høyre vil fortsette å satse på tidlig innsats! Det er ingen motsetning.