UNGDOMSSYND:  Etter mye om og men, ble det så vedtatt at Eidsvoll skulle bli stedet for landsgymnaset på Østlandet. Arkitekt Arnstein Arneberg kalte bygget sin ungdomssynd fra 1907 da det ble bygget som folkehøgskole.
 Fot: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpix
UNGDOMSSYND: Etter mye om og men, ble det så vedtatt at Eidsvoll skulle bli stedet for landsgymnaset på Østlandet. Arkitekt Arnstein Arneberg kalte bygget sin ungdomssynd fra 1907 da det ble bygget som folkehøgskole. Fot: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB scanpixVis mer

Skolen som er glemt

Landsgymnaset var et egenartet skoletilbud som er glemt, men som er et viktig innslag i den norske kulturelle veven.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Høsten 1916 startet de første elevene på landsgymnaset på Voss, og fire år seinere tok de 36 første elevene examen artium. Fire av dem var kvinner.

Med det startet et egenartet skoleslag sin nær 50-årige eksistens innenfor det norske skoleverket. Det var uten forbilder i andre land. I løpet av de neste 30 åra ble det etablert 12 landsgymnas, som alle etter hvert ble statlige. Med det fikk landsungdommen styrket sine muligheter for å få høyere utdanning. Da det norske skoleverket ble totalt omkalfatret med 9-årig grunnskole og ungdomsskole og treårig videregående skole tidlig på 1960-tallet, var tida ute for landsgymnaset.Skoleslaget ble drevet fram av tre grupper av handlingsorienterte menn: Lærere på landsbygda, professorer med landsens bakgrunn på Universitetet i hovedstaden og utdanningspolitikere fra Venstre på Stortinget. Felles for dem alle var deres forhold til landsmålet. Som historisk fenomen var landsgymnaset utenkelig uten målrørsla, hevder historikeren Reidun Høydal, som har skrevet den mest omfattende framstillingen av skoleslagets tilblivelseshistorie.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn