Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skolens lærebok i en digital tid

I løpet av tre korte vårmåneder skal skolene bestemme seg for hvilke læreverk de skal bruke i opptil ti år framover. Hvilken framtid har læreboka? Er den bare et fortidsminnesmerke i en ny, digital tid? Eller er det realistisk å tale om både og, framfor enten eller?

SKOLE-NORGE står foran en ny omfattende reform. Denne gangen heter reformen kunnskapsløftet, og den omfatter for første gang både grunnskole og videregående skole samtidig. Utdanningsmyndighetene har uttalt at det er nødvendig med full utskifting av eksisterende læremidler for å kunne nå intensjonene med reformen. Skolene mottar i disse dager vurderingseksemplarer av nye læreverk som blir utviklet under høytrykk i mange små og store forlag. Aschehoug alene sender ut 80 000 bøker til grunnskolen og videregående skole. 10 000 lærere kommer til å delta på våre fagkurs som presenterer de nye læremidlene. I løpet av tre korte vårmåneder kommer skolene til å bestemme seg for hvilke læreverk de skal bruke framover, i noen tilfeller så lenge som ti år.

Bok-skeptikerne dukker selvfølgelig også opp i slike tider. Professor Doris Jorde, som står bak den flotte naturfagportalen viten.no , uttalte til forskningsmagasinet Apollon 13.2 i år: «Fremtidsutsiktene er spennende. Både USA og EU ønsker åpne kilder, det vil si at læringsmateriell blir laget etter en spesiell standard, kvalitetssikret, og gratis tilgjengelig på nett. Dette vil revolusjonere undervisningen i naturfag i løpet av de neste fem årene og føre til at vanlige lærebøker blir unødvendige.» Paul Chaffey, lederen for It-næringens interesseorganisasjon Abelia, uttalte i Dagens Næringsliv 10.3 at «lærebokbransjen er godt organisert og bruker alle midler for å stenge ute konkurrenter som utvikler digitalt innhold».

Har de rett? Er læreboka anno 2006 i virkeligheten bare et fortidsminnesmerke, og er det slik at forleggerne som lager lærebøkene misbruker makt for å holde en nødvendig digital utvikling tilbake? Aschehoug har i en årrekke vært ledende i Europa når det gjelder å utvikle nettbaserte læringsressurserfor videregående skole med samme faglige og didaktiske kvalitetsnivå som vi har på bøkene våre. Samtidig har vi lagt vekt på å videreutvikle læreboka og alle dens kvaliteter. Vi har lenge hatt en fruktbar konkurranse på bokmarkedet og vi ønsker med glede konkurranse velkommen også når det gjelder læringsressurser på nett.

DE SOM HEVDER at boka må vike for det nye og spennende (nettet) går i den klassiske fella hvor en tror at gammelt verktøy må skrotes dersom en skal få gjennomslag for noe nytt. Slik sett kan de minne om futuristene i Italia som i begynnelsen av nittenhundretallet gikk til frontalangrep på alt eksisterende. Futuristene dyrket det moderne og erklærte den klassiske kulturens død i teknikkens og krigens tidsalder.

Selvfølgelig kan nytt og gammelt verktøy brukes om hverandre. Det gjelder også for læremidler. De gode lærerneer de som er trygge på verdien av det som allerede finnes i verktøykista og som samtidig er nysgjerrige på hva nye verktøy kan gjøre annerledes. Det er de som vet at den gode læreren har fortellerens nådegave og den engasjerte fagformidlerens evne til å berøre sine elever. Det er de som vet at de i tillegg til å være fortellere og formidlere må beherske veilederrollen når elevene skal prøve å etablere ny kunnskap. Det er de som elsker å stille opp som samtalepartner når elevene slåss med å forstå de tunge delene av pensum.

Klipp-og-lim-læring er neppe svaret. Læreboka er bærer av de sammenhengende forklaringene, av argumentasjonsrekkene, den gradvise oppbyggingen av komplekse årsakssammenhenger. Bokformatet er genialt til de lengre tekstene. Slik sett er boka en bærer av det klassiske dannelsesidealet som har vært framherskende i vår kulturkrets de siste par hundre år.

Informasjonsteknologien har gitt oss nye veier inn til læring som representerer et veritabelt kvantesprang i verktøyutviklingen. Bokformatet kommer fullstendig til kort overfor datamaskinen når det gjelder muligheten for ultraraske søk i de enorme innholdslandskapene som finnes på Internett. Men Internett er også stedet der perler og svin bor i uregulert samboerskap. Og via standard programvare kan elever ta i bruk medierike produksjons- og presentasjonsverktøy til å gi såvel glitrende oppgavebesvarelser som hodeløse klipp-og-lim-sammenstillinger en medierik utforming som kan ta pusten fra de fleste.

Ny teknologi skaper ikke kvalitativ læring i seg selv. Fancy form kan fortsatt dekke over skrøpelig innhold. Noen vil til og med hevde at nettopp der er et sørgelig særtrekk ved vår samtid. Som boka, eksisterer de digitale verktøyene bare som muligheter for å støtte læring. Tilegnelse av kompleks kunnskap en ikke har fra før, krever oftest innsats i form av hardt kognitivt arbeid. Det er her noen av futuristene blant oss regelrett går i baret.

UTGÅTT PÅ DATO? Den klassiske læreboka møter den digitale tidsalderen. Foto: Scanpix
UTGÅTT PÅ DATO? Den klassiske læreboka møter den digitale tidsalderen. Foto: Scanpix Vis mer

DEN PROGRESSIVE pedagogikkens ensidige romantisering av eleven som kunnskapsprodusent, og av prosjektarbeid og problembasert læring som viktigste arbeidsform har i mange tilfeller ført til at grupper av elever har brukt svært mye tid på dilettantisk innhold, og med læreren i en til tider meget uklar veilederrolle.

Gro Elisabeth Paulsen, lederen i Norsk lektorlag, sa i P2-programmet Detektor 11.3: «Det er ingen grunn til å ønske seg et slags automatfjøs hvor elevene går fra foringsautomat til foringsautomat. Vi trenger det sosiale samværet og vi trenger klassesamtalen om faglige emner.» Uten den kloke læreren kan skolen risikere å feile i forhold til den delen av sitt mandat som handler om å formidle kulturarven og vår felles kunnskapsplattform. Dersom det klassiske dannelsesidealet skyves ut til fordel for en fragmentarisk dannelsespraksis basert på strategien «jeg-googler-det-jeg-mangler-når-jeg-trenger-det», vil vi få mye innbilt læring. Lærere rapporterer allerede at elever produserer mye mer enn for få år tilbake. En økende andel av elevarbeidene er nettopp store klipp-og-lim-presentasjoner med tidvis liten forståelse av innholdet. Som profesjonelle læremiddelutviklere med lang erfaring i tilrettelegging av kunnskapsstoff, uavhengig av mediekanal, vil vi si: Se etter de kombinerte løsningene der det er etablert en sammenheng mellom det bokbaserte og det nettbårne innholdet.

OLE BRUMM hadde rett. Den desidert mest talentløse posisjonen en kan innta i spenningsfeltet mellom klassikerne og futuristene, mellom bokvennene og de digitale profetene, er selvfølgelig å gjøre seg til misjonær for det ene. På nytt trenger vi å minne hverandre om Ole Brumms intuitive klokskap da han sa sitt berømte: Ja takk, begge deler. Klassisk reproduksjon av etablert kunnskap er ikke lenger tilstrekkelig. Heller ikke tavleundervisnng som standardgrep. Men det er fortsatt nødvendig å være villig til å slåss med det en ikke forstår for å erobre ny kunnskap. Kanskje er også norsk skole snart moden for å gjøre tavla digital og interaktiv. Det er i så fall langt mer offensivt enn å sukke over at den sprakk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling