Skolen blir jo gjerne bruk til akkurat dét - å utjevne sosiale forskjeller. Da arbeidet med enhetsskolen ble startet i 1911, var det flere hundre ulike skoler i Norge. Svært forenklet var det gjerne slik at guttene ble hva deres far ble, og jentene ble husmødre. Noe av hensikten med enhetsskolen var å gi alle barn et felles kunnskapsgrunnlag, heller enn at de spesialiserte seg når de ble sju.

Men dengang var Norge svært klasseinndelt. Folk ble i den klassen de ble født i. Utvekslingen mellom underklassen, arbeiderklassen, borgerskapet og overklassen var forsvinnende liten. Jeg husker det sjøl fra da jeg var liten at arbeiderne og direktørungene omgikkes ikke. Det var en uskreven lov - det bare var sånn.

En konsekvens av dette var at det var flinke folk i alle lag. Hvilken klasse man ble født inn i, avhang av hvem ens far var. Sjøl kommer jeg f.eks. fra bønder og murere, og sliter litt med å tenke at jeg går på jobb om morgenen. Det er liksom ikke arbe’ når en ikke blir møkkete på finga. Men det er nå et valg jeg hadde mulighet til å ta.

Poenget er at så lenge vi hadde et sterkt klasseskille, var variasjonen i begavelse i de forskjellige klassene stor. Vi hadde en arbeiderklasse som kunne gi oss Rudolf Nilsen, Alf Prøysen og Herman Wildenwey. Men bare den eldste av disse døde som arbeider.