Floskelbruk: Skolepolitikken fortjener en reorientering. Her er Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Floskelbruk: Skolepolitikken fortjener en reorientering. Her er Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Skole:

Skolepolitikere bør legge av seg detaljstyringsiver og politiske floskler

Mens landets lærere skriker etter faglig frihet og mer tillit, har politikken gått i motsatt retning.

Meninger

Norsk skolepolitikk fortjener en reorientering - både politisk og retorisk. På saksnivå har politikerne kjørt seg fast på et unødvendig detaljnivå, som for eksempel i debatten om karakterkrav i lærerutdanningen eller om kompetansemål i læreplanene. Mens landets lærere skriker etter faglig frihet og mer tillit, har politikken gått i motsatt retning.

En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viste i fjor sommer at 7 av 10 skoledere fra 762 skoler meldte ifra om økt rapportering de siste åra. Framfor å gi stadig bedre utdanna lærere tillit og ro til å utøve faget sitt, har vi lempet en rekke krav over hele profesjonen - mange av dem er demotiverende tidstyver som effektivt tapper lærerstanden for kreativitet og krefter.

I retorikken får stort sett selvfølgeligheter og floskler dominere. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) åpnet for eksempel debatten på gårsdagens Politisk kvarter på NRK med å si at «Det er viktig for oss at vi har høye ambisjoner for norsk skole, at vi har høye ambisjoner for elevene. Elevene skal møte trygge, sterke, kompetente lærere, og da må vi sette høye ambisjoner.» Slik fortsatte det.

Det er ingen som rynker på nesen av denne type utsagn. Hvem er vel uenig i at skolen skal være bra, at vi alltid skal prøve å forbedre den, eller at vi ønsker det beste for elevene? Politiske bidrag til norsk skole som kan reduseres til «vi vil at barna skal lære og ha det fint» bidrar ikke til stort annet enn en platt og lite fruktbar samtale. Det hjelper heller ikke at slike utsagn blir stående som en tidstyv i selve debatten når alle må bekrefte at jo, også de ønsker skolen vel. Dersom noen skulle mene noe annet må vi gjerne ta debatten. Inntil videre kan landets skolepolitikere gjøre oss en tjeneste ved å legge av seg selvfølgelighetene.

Men detaljdebatt og ullen floskelbruk er ikke bare en pine å lytte til. Det maskerer også store svakheter ved skolepolitikken regjeringen fører.

I kjølvannet av gårsdagens debatt spurte Utdanningsforbundets leder Steffen Handal om Sanner vil stramme inn på bruken av ukvalifiserte lærere i skolen. Nesten 1,5 millioner skoletimer ble i 2017 undervist av 10000 ufaglærte i skolen. En av fem lærere på videregående skole er uten godkjent utdanning. For denne avisa framstår det som et langt viktigere problem å ta tak i, enn om folk må ha karakteren 3 eller 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanninga.

Paradoksalt nok kan til og med regjeringens forslag føre til at færre tar utdanning, at lærermangelen vokser, og at bruken av ukvalifiserte lærere øker.

Det er en slags ambisjon for skolen, men høy er den ikke.