Skolepolitikk og forskning

STATSSEKRETÆR

Helge Ole Bergesen kritiserer i sitt debattinnlegg 18.6 vår kronikk «Testtyranni i skolen?» (Dagbladet 12.6), og avviser at det finnes likheter mellom det norske og det engelske systemet for kvalitetsvurdering av skolen. Bergesen hevder feilaktig at vi bygger vår sammenligning på ett premiss, likheten med det engelske kontroll- og inspeksjonssystemet.

Vi forstår ikke kritikken. Vårt hovedpoeng var å vise til sammenfall i overordnet valg av styringsvirkemidler for å heve kvaliteten i skolen, og å kaste et kritisk blikk på mulige konsekvenser.

Norge og England har ulike utdanningspolitiske tradisjoner. De konkrete tiltakene som regjeringen prøver ut og har iverksatt viser, tross ulikheter, klare paralleller til styringen av den engelske offentlige skolen. Begge landene har valgt å desentralisere og legge hovedvekten på prestasjoner og måling av resultater i den offentlige skolen, selv om England har gått lenger enn Norge. Det som karakteriserer reformene er økt lokal handlefrihet kombinert med sterk statlig kontroll.

I TILLEGG TIL

likheter på overordnet styringsnivå, innfører Norge konkrete tiltak kjent fra engelsk skole, slik som nasjonal testing på ulike trinn, satsing på basisfag samt gjennomføring av forsøk med ekstern skolevurdering, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Individuell avlønning av lærere, økt handlefrihet til skolene og i kommunene er andre felles kjennetegn. Parallellen til England, der følgene av politikken er vel dokumentert, er tydelig nok til at det er på sin plass å legge engelske erfaringer til grunn for å stille spørsmål om hvordan styringsvirkemidlene vil slå ut i Norge.

BERGESEN HENVISER

for øvrig denne debatten til samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. Hvordan skolen styres er selvsagt en viktig problemstilling innenfor samfunnsvitenskapelige fora, men har også interesse for et bredere publikum.