Skolevalgene treffer trend

Dagbladets leder 4. september

Meninger

Høyre vant årets skolevalg med god margin foran Arbeiderpartiet, som igjen var et hestehode foran Fremskrittspartiet. Selv om Høyre kan notere seg for en kraftig framgang og en historisk seier i et skolevalg, er ikke oppslutningen om de forskjellige partiene særlig overraskende. Den bekrefter de rådende vinder og det bildet som summen av alle meningsmålingene gir oss.

Høyre og Arbeiderpartiet fikk flest stemmer med henholdsvis 28,3 og 23,2 prosent av de om lag 145.000 avgitte stemmene. Frp fikk 15,6 prosent som er på linje med det partiet har på meningsmålingene. Høyre og Arbeiderpartiet har riktignok byttet plass siden skolevalget i 2011, da Ap ble størst. Den gang ledet Ap kraftig på meningsmålingene. Ap ble også det største partiet i det følgende kommune- og fylkestingsvalget. I år er Høyre og Ap om lag jevnstore på meningsmålingene. Men de fleste tar for gitt at de borgerlige vinner valget og at Høyres leder Erna Solberg vil danne en ny regjering.

Foran tidligere valg har gjerne skolevalgene skilt seg klarere fra det forventede valgresultat enn tilfellet er ved årets. Fløypartier som SV og Frp har scoret langt høyere enn partiene har oppnådd ved ordinære valg. Det samme har partiet Rødt, mens styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet har fått langt mindre andel av stemmene enn «normalt». Disse avvikene kan ha mange forklaringer. Uansett har de unge hatt andre preferanser enn representative utvalg og velgermassen totalt. Skolevalgresultatene har likevel alltid blitt betraktet med stor interesse siden de fanger opp vindretningen og gir en pekepinn på hvilke partier som kan vente seg framgang ved det forestående valget. Så også i år.

I den grad noe er forbløffende, er det nettopp hvor «normalt» skolevalgresultatet er. Også for flere enn de største partiene. Venstre fikk 6,6 prosent av skoleelevenes stemmer. SV fikk 5,1 prosent og Senterpartiet fikk 4 prosent. Begge deler likner mer på vanlige meningsmålinger enn på tidligere skolevalg.

Det var denne gang også knyttet en viss spenning til Miljøpartiet De Grønne, som man antar har en særlig appell til ungdom. Men oppslutningen i skolevalget på 3,7 prosent innfrir på ingen måte slike forventninger. Så kan valgforskere undre seg over hva som har skjedd med ungdommen, siden de selv var unge og så som en selvstendig verdi å gjøre opprør. Nå stemmer skoleungdommen som foreldrene, og ber mor og far om penger til leilighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.