DEBATT

DEBATT: Fritt skolevalg

Skolevalget er slett ikke fritt

Friheten til å velge er forbeholdt den femdelen av elevene som har best karakterer.

SEGREGERING: Forskning viser at karakterbasert opptat fører til sosial segregering. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
SEGREGERING: Forskning viser at karakterbasert opptat fører til sosial segregering. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Utdanningsdirektoratet har sendt ut en høring der de foreslår å innføre såkalt «fritt skolevalg» som inntaksordning til videregående skole i alle landets fylker. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener det er viktig at elevene får velge skole selv. Men er det regjeringen kaller valgfrihet virkelig valgmulighet?

Regjeringen, og spesielt Høyre, har i mange år brukt eufemismen «fritt skolevalg» om opptak til videregående. Det som stadig underslås er at skolevalget slett ikke er fritt. Valgfriheten er forbeholdt de 18 % av elevene som har de beste karakterene. De største avisene i landet, til og med Aftenposten, har sluttet å bruke det misvisende begrepet «fritt skolevalg». Det er på tide at også regjeringen slutter å føre elever og foreldre bak lyset med å fremstille skolevalget som fritt.

Som Kunnskaps- og integreringsminister synes jeg Sanner bør ta på alvor de konsekvensene karakterbasert opptak har. Forskning viser at det fører til sosial segregering. OECD advarer mot det.

Det er betenkelig at den faglige begrunnelsen for de foreslåtte endringene er så godt som fraværende i høringsdokumentene. De referer ikke til forskning som kan kaste lys over eventuelle positive og negative effekter av karakterbasert opptak generelt eller som kan si noe om hvordan det vil slå ut å innføre karakterbasert opptak i samtlige fylker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer