Kurt Nilsen: «Nå kommer jeg og tar deg» (1972)Et noe underlig valg - siden også Magnus Grønneberg og CC Cowboys har gjort den i en flott versjon. Hva kan Kurt tilføre?

Vel, ikke veldig mye - utover å servere en utilslørt Springsteen-inspirert variant som lukter E.Street Band-pianist Roy Bittan lang vei. Den rocker riktignok som bare det, men kommer i skyggen av både originalen og Magnus' versjon.  

Lene Marlin: «Jeg reiser alene» (1994) «Før kom barna med storken, nå tar vi fly». En fenomenal tekst, som opprinnelig var ei revyvise, om den nye virkeligheten for mange barn med delt omsorg - de som «bor på SK 305 og har purseren som sin beste venn».

Lene tar låten helt ned, og den finner vel aldri helt sin forløsning. Jeg venter på et arrangementsmessig løft som ikke kommer. Den blir unødvendig seig og tam, og rett og slett kjedelig. Noen små grep kunne løftet denne versjonen. Dette føles litt som de forspilte muligheters låt.  

Morten Abel: «Alt var mye bedre under krigen» (1982)Morten mener Ole er en punker, og Ole takker for komplimentet. Og - endelig bryter Morten ut av den noe  konforme stilen han har kjørt. Han overrasker med å framføre en sang han sier er inspirert av Johnny Rottens (Sex Pistols) versjon av «My Way», men som i mye større grad blir et ekko av gammel, norsk revytradisjon.