Skotter etter gud

LONDON (Dagbladet):De fire unge skottene i bandet Travis har tatt ballegrep på Storbritannia med skiva «The Man Who». De spiller i Bergen 22. mars og Oslo 23. mars. Travis snakker om Gud, sex og Glasgow. Værsågod.

TRAVIS ER ET BAND. Og som alle band med respekt for seg selv, har de en frontmann. En frontmann som synger, skriver, spiller og er tynn. Travis har Fran Healy:

- Vi er ikke kommet til verden for å skrive sanger, vi er ikke kommet hit for å bygge bruer mellom mennesker, vi er her på jorda for å spise, sove og knulle.

Vi treffer Fran og de tre andre bandmedlemmene på RAK studio i London. En hektisk dag for unge skotter. FØRST INN FRA USA, seks timer stress med presseprat. Videre med fly til Tyskland. 18. mars starter Europa-turneen som bringer bandet til Bergen og Oslo. Etterpå skal de ha en måneds helseferd i USA. Sammen med Oasis.

- Hvordan er forholdet til Oasis?

- Bra, veldig bra. Liam og Noel er coole. De har alltid bakket oss opp, vi hadde det bra sammen under turneen i Storbritannia. Håper det blir like bra nå, sier trommeslager Neil Primrose.

- Dere tør vel ikke si annet?

- Nei, for faen. Det er klart, svarer Fran.

Med strikkelue. Og en hud som er preget av oppveksten i Glasgow.

TRAVIS ER SULTNE, men ber ikke om kaviar, hummer og ei kasse bakrus. Alle fire går stille ut, rundt hjørnet til nærmeste inder og kjøper sandwich og vannflasker. Og unnskylder forsinkelsen.

- Hva er det dummeste spørsmålet dere noen gang har fått?

- Nesten alle spørsmål er dumme. Det er naturstridig å skulle skrive noe med vett om kunst, kultur og musikk. Men det mest idiotiske kom for en stund siden. Om hvordan sexlivet vårt er.

Bandets kommersielle liv har tatt av siden i fjor vår. De har solgt 2,5 millioner eksemplarer av CDen «The Man Who». Her i London-byen jobber de stakkars megahertzene overtid for å signalisere låtene «Turn, turn, tur, turn» og «Why Does It Always Rain On Me?»

SPØRSMÅL TIL FRAN:

- Glasgow er delt mellom katolikker og protestanter. Hvilket forhold har dere til Gud?

- Jeg tror ikke på den Gud som vi tror på her i Vesten. Men jeg tror at det eksisterer en energi. Som renner gjennom meg, og som renner gjennom et Afrika, et Dubai. Gud og religion er blitt ødelagt av folk som bare er opptatt av sine egoer. For meg er en kunstopplevelse, det å ha vært i nærheten av kunst, det som utvisker egoet. For meg er religion fullstendig bortkastet tid.

- JESUS VANDRET RUNDT for 2000 år siden, det betviler jeg ikke et sekund. Jeg tror han var en cool og human fyr, en Gandhi-figur, enda mer berømt. Jeg tror alle miraklene er tabloidisert, men jeg tror at det som skjedde med Jesus, det skjer med musikkindustrien i dag. Den startet også opp som noe bra, noe godt for menneskene. Men nå er det egoene som råder. Advokater og agenter. Fuck that.

- Hvordan har dere tenkt å overleve i dette miljøet?

- Spille etter reglene. Det er veldig enkelt. Sangene våre er vår identitet, og de får ingen kødde med. Vi har holdt sammen som band i i ni år, og det tok oss seks år å få en platekontrakt. Jeg tror det var bra at det tok oss så lang tid.

- Hva gjorde dere for å slå gjennom med dette albumet?

- Vi trodde ikke det ville bli dette albumet, men kanskje det neste eller det etter der. Vi har alltid ment vi har vært det beste bandet, fordi vi har vært seriøse. Arbeidet hardt, øvd og gitt alt på konsertene. Vi har et ansvar overfor publikum. Det er ikke viktig for oss å være størst, men best. Beatles utviklet seg til å bli de beste før de ble størst.

- Hva slags humor går dere på?

- Stupid humor, dum humor, sier Dougie.

- Spesiell skotsk humor?

- Den handler om å ta rotta på seg selv før noen andre gjør det, sier Andy.

- Ja, pisse på seg, før noen andre gjør det, legger Fran til.

- Unnskyld meg. Men hvordan er sexlivet deres for tida?