VÅGEMOT: Det skotske flagget, Saltire, vaier over en gammel ruin på øya Barra i Hebridene. Ved en ja-seier må Skottald finne sin egen plass i verden. Men omverden må også finne ut av hvordan man skal forholde seg til Skottland. Det blir trolig ikke så vanskelig som enkelte frykter. Foto: REUTERS / Scanpix / Cathal McNaughton
VÅGEMOT: Det skotske flagget, Saltire, vaier over en gammel ruin på øya Barra i Hebridene. Ved en ja-seier må Skottald finne sin egen plass i verden. Men omverden må også finne ut av hvordan man skal forholde seg til Skottland. Det blir trolig ikke så vanskelig som enkelte frykter. Foto: REUTERS / Scanpix / Cathal McNaughtonVis mer

Skottland i verden

De som er redde for skotsk uavhengighet kan bare unne seg et glass skotsk whisky, så går frykten over, foreslår Einar Hagvaag.

Kommentar

Det er klar tale når EU-lederne sier minst mulig om skottenes folkeavstemning og ikke uten grunn. For det ene vil man ikke blande seg inn i en demokratisk valgkamp i et medlemsland. For det andre vet de ikke hvordan de skal håndtere et uavhengig Skottland.

Er en landsdel som melder seg ut av et medlemsland i EU og erklærer seg uavhengig, fremdeles medlem av EU? Svaret finnes ikke i noen EU-traktat. Tidligere har presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, advart skottene. Det blir «svært vanskelig, kanskje umulig» for Skottland å bli medlem i EU, har han sagt. For å bli medlem må Skottland forplikte seg til å innføre euro, har Olli Rehn, nylig avgått kommissær for økonomi, uttalt. Dette sa de da ingen trodde på et flertall for ja.

Politisk blir alt bakvendt i dette tilfellet. Det er Storbritannia - hovedsaklig England - som vurderer å gå ut av EU, som ikke er med i Schengen-samarbeidet, som har fått et unntak for å bruke pund i stedet for euro og som trekker i tvil jurisdiksjonen til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Skottlands nasjonalister vil av helt hjerte være med i EU. Da ville det virke udemokratisk av EU å avvise skottene.

Ved et ja får sikkert juristene mye å gjøre. Men her gjelder nok politikkens primat. De politiske lederne må avgjøre. Skottland vil trolig få forhandle med EU «innenfra» snarere enn «utenfra». Landet oppfyller allerede nesten alle krav fra EU.
 

Førsteminister Alax Salmond ønsker å beholde pundet i en monetær union med Rest-Storbritannia. Det avviser London. I teorien kunne man likevel fortsette å bruke pundet, såkalt «sterlingisering», som Panama i dag bruker dollar fra USA, men det er å gi fra seg pengepolitikken. Man kan innføre egen valuta, men det blir dyrt. Mest trolig må Skottland etterhvert innføre euro.

I EU frykter noen skotsk smitte. Spania, i frykt for å miste Catalonia og seinere Baskerland, kunne legge ned veto mot skotsk medlemskap. Av samme grunn har ikke landet anerkjent Kosovo. Men det ville være et litt rart veto fordi Spania ikke er imot skotter i EU og helst vil samle hele Europa i EU. Spania er imot deling av stater. Det er imidlertid Storbritannias og Skottlands regjeringer som har blitt enige om å la de skotske velgerne avgjøre dette. Spanias statsminister, Mariano Rajoy, synes sin britiske motpart, Davis Cameron, er en politisk uansvarlig tosk som gikk med på dette.

Og så har vi Belgia, der Flandern vil melde seg ut. Men Belgia er så godt som umulig å dele. Flamlenderne står i fare for å miste Brussel, som både er hovedstad i Belgia og Flandern, dersom landet skal deles.

For NATO kan vel ikke et uavhengig Skottland bidra med annet enn fordeler og litt midlertidig bry. Salmond krever de britiske atomvåpnene fjernet fra Skottland. Det er Trident, fire ubåter med missiler og stridshoder med havn i Faslane. Å finne ny havn og flytte blir dyrt for London, og denne styrken regnes av mange for overflødig i dag og er veldig dyr å vedlikeholde og modernisere. Men det er dette som er igjen av Storbritannia som stormakt med fast plass og vetomakt i Sikkerhetsrådet i FN.

Dersom Skottland ved deling erklærer at det har oppstått to nye stater, er dette setet i fare. Land som Brasil og India ønsker fast sete i Sikkerhetsrådet, og noen medlemsland mener EU bør ta denne plassen. Cameron kan ikke være den statsministeren som både tapte Skottland og setet i Sikkerhetsrådet. Der har Salmond et godt forhandlingskort.

Skottland vil beholde Elisabeth II som dronning. Skottene stemmer over å oppheve unionsavtalen mellom statene Skottland og England (med Wales) av 1707. Men fellesmonarkiet begynte et århundre før, da kong Jakob VI av Skottland i 1603 også ble kong Jakob I av England (og Irland).

Skottland, med 5,3 millioner innbyggere, har i dag den fjortende rikeste økonomien målt per innbygger i verden, med høyere levestandard enn Frankrike og Rest-Storbritannia. 91 prosent av de britiske skatteinntektene fra olje og gass ville gå til Skottland om man deler havområdene langs midtlinja. Men disse inntektene er fallende, om man ikke utvikler nye felt, særlig på vestkysten. Om skotsk økonomi ville få det bedre innenfor eller utenfor Storbritannia strides økonomene.

Én ting er helt sikkert: Skottene har greie på penger. Derom strides ingen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook