KOMMENTARER

Skottland vant uansett nederlag

Skottland fortsetter som en del av Storbritannia, men skottene har sikret seg mer politisk makt enn noen gang.

NEI:  Velgere i Edinburgh følger med etterhvert som stemmene telles opp. Førsteminister Alex Salmond innrømmet nederlaget som holder Storbritannia sammen. Men stor politisk makt flyttes nå fra London til Edinburgh.     Foto:  REUTERS / Scanpix / Russell Cheyne
NEI: Velgere i Edinburgh følger med etterhvert som stemmene telles opp. Førsteminister Alex Salmond innrømmet nederlaget som holder Storbritannia sammen. Men stor politisk makt flyttes nå fra London til Edinburgh. Foto: REUTERS / Scanpix / Russell Cheyne Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Politisk er det et nederlag for de skotske nasjonalistene, for førsteminister Alex Salmond og for det regjerende Skotsk Nasjonalparti (SNP). Det er en stor lettelse for den britiske statsministeren, konservative David Cameron, som slipper å gå inn i historien som «den statsministeren som tapte Skottland».

Det er også en lettelse for visestatsminister Nick Clegg og Liberaldemokratene. For Arbeiderpartiet, ledet av Ed Miliband, ligger det en dobbel seier i utfallet. Partiet har mange skotske velgere, i motsetning til de konservative. Partiet hadde mye å tape dersom de skotske setene skulle fjernes fra Parlamentet i London.

De tre hovedpartiene i britisk politikk og deres ledere klarte å overtale flertallet av skottene med budskapet «bedre sammen». Salmond tok fredag ettermiddag på seg ansvaret for å ha tapt og kunngjorde sin avgang som førsteminister og partileder. Men partiet SNP står sterkt, og dette innebærer neppe noen stor krise. Flere står klar til å overta ledervervet, fremst av dem nestleder Nicola Sturgeon.

Utfallet er ganske klart. Om lag to millioner velgere stemte for å fortsette innenfor Storbritannia, mens drøyt 1,6 millioner stemte for å bryte båndene. Det er 55 prosent nei og 45 prosent ja. Tallmessig er likevel ikke dette så overraskende, for det ligger ved grensa for feilmarginene i de siste meningsmålingene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer