Skrangler av gårde

BARNEBOK: Jeg hører ikke til blant dem som mener «Mormor og de åtte ungene» er for kjedelig lesestoff for barn i dag. Hvilke fantastiske leseropplevelser Anne-Cath. Vestly kan by på har jeg helt ferske bevis for hos et publikum som har tilgang på et stort sammenlikningsgrunnlag av nyere bøker.

Derfor er det ikke bare lett å erkjenne at hennes siste bok, «Monrad tenker», er i svakeste laget. Det er underlig at en så profesjonell forfatter lar det skrangle av gårde slik hun gjør her.

Flerkulturell utfordring

Hun fortsetter der hun slapp i forrige bok om småtassene på Tirilltoppen med flerkulturell utfordring, kriminalitet og sosiale problemer. Nå introduseres vi for en eksnarkoman pappa som er på soning og avvenning i fengslet, mens pappaen til en annen er blitt sporløst borte i Afrika. Oppe i dette forsøker femåringene i Småtasseklubben å finne ut av rett og galt og bidra med sitt.

Det er prisverdig at Anne-Cath. Vestly bringer dagsaktuelle samfunnsproblemer inn i barnas liv, og at hun insisterer på at også de vanskelige tingene skal ha en plass i en hyggelig verden. Vestly har engasjement og innlevelse i hverdagsproblemene, som altfor dyre klasseturer for aleneforsørgere.

Pulveriseres

Som bokprosjekt er det likevel lite vellykket. Det er så mange småhistorier og navn og forklaringsbehov at fortellingen pulveriseres. Dette med at Tirilltopp-universet skal henge sammen er en grei idé i utgangspunktet, men den blir ugrei når den kommer i veien for å fortelle en god enkelthistorie.

I tidligere bøker er hun mer forsiktig med å røre for mye sammen, men nå klarer hun ikke å dy seg. Prisen hun betaler er manglende fokus, laber intensitet og at spenningen rotes bort i kjedelig informasjon.

Det er ingen tvil om at Vestly har fantasi og fortellerglede til å bære fram nye, gode historier. Men stilen hennes kler så mye, mye bedre et enklere opplegg.