LOS BANDO: Det blir feelgood på landeveien når kompisbandet skal reise til NM i Rock i "Los Bando". Vis mer

Anmeldelse film «Los Bando»

Skranglesjarm på veien til Nord-Norge

«Los Bando» sjarmerer tross skjønnhetsfeil.

FILM: Første kriterium for en feelgood-film må være at man faktisk føler seg bra etter å ha sett den. I så henseende gjør «Los Bando» jobben. Det er snakk om en slags road-komedie som vil fungere best for barn som er litt yngre enn de tenårede hovedpersonene, men som lengter etter å være på deres alder og enda litt større og kunne kjøre bil og spille gitar på en scene. Den er varm og sjarmerende, om enn med noen sure toner; ikke ulikt bandet selv.

Los Bando

4 1 6

Komedie, familiefilm

Regi:

Christian Lo

Skuespillere:

Jonas Oftebro, Tage Hogness, Jakob Dyrud, Tiril Marie Høistad Berger.

Premieredato:

16. februar 2018

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Se alle anmeldelser

Synger falskt

Det består av den evig optimistiske Aksel (Jakob Dyrud) og den musikknerdede Grim (Tage Hogness). Aksel er i henrykt over at de har kommet til NM i Rock, men minst to utfordringer venter. For det første må guttene ta seg fra Hedmark til Troms.

For det andre må Grim manne seg opp til å si til kompisen at han synger falskt og at han hadde autotunet auditiontapen. Med på lasset er den eldre Martin (Jonas Oftebro) og den yngre Thilda (Tiril Marie Høistad Berger), som har sine egne talenter og problemer.

Hardtarbeidende

Regissør Christian Lo er en fyr som sånn generelt fortjener skryt. Lo er den hardtarbeidende regissøren bak trofaste og tilgjengelige sjangerfilmer, som har bena plantet i et jordsmonn som befinner seg et godt stykke utenfor Bergen og Oslo. Han blir stadig sikrere på hånden, og er ikke minst blitt en svært god caster.

De fire hovedpersonene i «Los Bando» har alle sterk utstråling og blir filmskikkelser man vil vel. Men det ytres ikke en replikk som ikke er dørgende forutsigbar. Man vet hva samtlige kommer til å si idet de åpner munnen, og mobbingen, et gjennomgangsmotiv i Los filmer, er standardisert filmmobbing av en art det er vanskelig å tro på. Så er det en side av saken at ambisjonen her på ingen måte er å være original. «Los Bando» er en film som skal muntre opp publikum i halvannen times tid, ikke sprenge grenser. Men også som reinspikka feelgood kunne «Los Bando» vært bedre, skapt mer distinkte personer og dialoger, uten å svikte sjangeren.

Her kan Lo og manusforfatter Arild Tryggestad utfordre seg selv litt mer. Men om man ikke blir fullt så glad som man kunne blitt, blir man like fullt glad av, og i, «Los Bando».