Skråsikker verdikamp

Mer enn noen gang trenger vi et åpent ordskifte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NYKONSERVATISME: For noen uker siden skrev jeg en artikkel i Dagbladet (3/10) som jeg kalte «Nykonservatisme på norsk». Artikkelen innholdt to hovedargumenter: For det første hevdet jeg at Norge, og enkelte andre land i Europa, for tiden gjennomlever en samfunnsklimatisk endring med hensyn til hvordan vi i vesten opplever vår egen posisjon i verden. At vi er i ferd med å få et mindre forsonlig, og hardere verdipolitisk klima. At urett og intoleranse i enkelte muslimske miljøer og innenfor et antall ytterliggående religiøse grupperinger i Midtøsten, egger opp vår egen intoleranse, og tillater at aggresjoner og generaliseringer får styre for mye av tonen og tanken i det offentlige og private ordskiftet. Jeg hevdet at utviklingen skyldes en rekke forhold, deriblant et mer melodramatisk og tabloid verdensbilde; terrorkrig og globalisering; og kanskje at enkelte røster innimellom har gått for langt med hensyn til å unnskylde urett ved å henvise til kultur og religion. Men først og fremst har gjenoppvekkelsen av en ilter og krass kulturdebatt å gjøre med hva slags samfunn Norge tradisjonelt har vært - et normstrengt og ytterst homogent felleskap med mindre enn 30 års erfaring med andre religioner og fremmede kulturer.Dette var mitt første poeng.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer