Vi urbane trendnisser liker å gjøre ting som vi innerst inne sikkert synes er ganske teite. Og det er å gi inntrykk av at vi hører på riktig musikk; den musikken som er trendy akkurat nå. Derfor ser det så flott ut med Air, Kruder & Dorfmeister og Massive Attack liggende tilfeldig henslengt på et lite bord i børstet stål. Typisk coffe table-musikk er gjerne drum'n'bass, trip hop (R.I.P.), sval house, deilig chill-out og annen lett fordøyelig klubbmusikk. Og så det er sagt: jeg har stor sans for det mange mener bare er musikk som trendy tilbehør.

Med sin miks av drum'n'bass, elektronika og jazz, havner Slowpho midt i dette coffee table -dilemmaet.

Ja visst, det er fluffy og sval klubbmusikk med heftige nikk til nittitallsnyvinningene drum'n'bass og trip hop. Det betyr ikke at man bare skal avfeie dette som skreddersydd musikk for «trendy» reklamefilmer for matvarekjeder, men heller akseptere at coffee table -musikk gjør seg godt både på bordet og i spilleren.

For mye kaffe er derimot ikke så bra, og man går litt lei av den likelydende stemningen på dette albumet. Selv om knitrete vinyllyder dukker opp, savner vi noe som kunne skitne til det vel polerte lydbildet.