BOK: Og det er ikke noe galt i å være kalkulerende, når resultatet er så totalt gjennomført som her. For bak det styggrosa omslaget skjuler det seg et moderne litterært produkt som er som strømlinjeformet for bokklubber og tv-dramatisering.

Ingenting tilfeldig

Det virker som om Piratforlaget og debutant Jan-Sverre Syvertsen har satt seg ned og analysert de senere åras krimsuksesser i Norge, og så fundert seg fram til en roman hvor alle de rette elementene er til stede. For her er ingenting tilfeldig, fra hovedpersonene til tematikken.La oss først legge de to sentrale personene under lupen: En kvinnelig politietterforsker, en mannlig psykolog. Begge er single, interessante og med pikante hemmeligheter som avdekkes sånn litt etter litt. Lisa Lunde utstråler en så total magnetisme som gjør at alle menn før eller siden vil tafse på henne, men hun har vanskelig for å binde seg på grunn av traumatiske opplevelser i barndommen. Hun er en urolig sjel, som eier lite og leier leilighet fordi hun alltid vil ha mulighet til å flytte et annet sted. Hun er sympatisk og relativt normal, ihvertfall i forhold til noen av typene som stikker seg fram i «Øyne blå».