Anmeldelse: Morten Pape, «Guds beste barn»

Skrekk og gru, for en bok!

Morten Papes overveldende rystende skildring av overgrep, dop og drap på Amager er sterke saker.

FAKKELTOG: 27. mars 2008 gikk innbyggerne i København i fakkeltog for å markere avstand mot volden og drapet på det 16-årige avisbudet Dennis Uzun. Mannen uten fakkel er Uzuns far. Morten Papes nye roman er inspirert av nettopp dette drapet. Foto: NTB
FAKKELTOG: 27. mars 2008 gikk innbyggerne i København i fakkeltog for å markere avstand mot volden og drapet på det 16-årige avisbudet Dennis Uzun. Mannen uten fakkel er Uzuns far. Morten Papes nye roman er inspirert av nettopp dette drapet. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Guds beste barn»

Morten Pape

Roman

Forlag: Aschehoug
Oversetter: Cecilie Winger
Utgivelsesår: 2021

«De virkelig skyldige i Papes bok er politikerne og politiet»
Se alle anmeldelser

«De føkkings negerne og pakkisene, tenker han. De slipper for lett unna. Det er alltid danskene som får skylda, mens de bare gjemmer seg bak nedrullede persienner i gettoene og krever og krever og snyter og plyndrer hele samfunnet og ler ræva av seg hele veien til sosialkontoret eller den neste gruppevoldtekten».

Møt småtjukke, spinnville Mickey. Han er femten år og har nettopp knivstukket en somalier i skolegården. Han blir hentet på skolen av sin fordrukne mor, som stolt spanderer en øl på gutten. To år senere kjører Mickey rundt i Amager med sin to år yngre fetter Simon. Mickey er rasende og på jakt etter noen å angripe. De ser to avisbud, stopper bilen og går mot dem. Mickey griper kølla og denger løs mens han brøler: «Vil du smake på kølla din pakkisjævel».

Offeret er seksten år gamle Zeki. Han dør av skadene etter overfallet. Hans gode venn Jamil er vitne til drapet, men er så lamslått at han ikke klarer å gripe inn. Han prøver senere å fortelle politiet at årsaken til overfallet var rasisme, men blir ikke hørt.

MORTEN PAPE: Den prisbelønnede forfatteren er opprinnelig utdannet filmmanusforfatter. Foto: ASCHEHOUG
MORTEN PAPE: Den prisbelønnede forfatteren er opprinnelig utdannet filmmanusforfatter. Foto: ASCHEHOUG Vis mer

Drap på Amager

Fortellingen er bygget på en virkelig hendelse. 19. mars 2008 ble 16 år gamle Dennis Uzun drept på Amager i København. Han var avisbud og ble slått ihjel med en kølle. Gjerningsmennene var tenåringer.

I etterkant ble det store demonstrasjonstog i København mot rasisme, i en sak med paralleller til drapet på Benjamin Hermansen. Forskjellen var at dansk domstol ikke anerkjente rasisme som motiv for overfallet.

Morten Pape foreslår en rystende og storpolitisk årsak til at rasismesporet ikke ble fulgt opp, og bruker sitater fra både politiet og statsminister Anders Fogh Rasmussen i den fiktive fortellingen.

I Papes versjon følger vi skjebnen til tre av de involverte. Den ene er overfallsmannen Mickey, en gutt med ADHD som vokser opp med en fordrukken mor, stefedre som denger ham, og den kriminelle og farlige onkelen Keller som en slags mentor. Mickey flaskes opp på livsviktig kunnskap om hvor mye en klump hasj veier og hvordan avsikre en pistol. Hans selvhat overgås bare av hatet mot muslimer, som «er ekle å se på. De tror de eier alt, spiller alltid smarte, de juger og stjæler og voldtar».

En annen stemme er den til Mickeys fetter Simon. Vi møter ham etter at han har sonet dommen på tre år. Han har vitnet mot sin farlige onkel Keller og må gå i dekning med sin samboer og deres to små tvillingsønner. Vi følger familiens håpløse forsøk på å bygge seg opp en slags tilværelse i forsofne kommunale leiligheter, strøjobber som kommer og går, og de mislykkede forsøkene på å unngå dop og fyll og utroskap.

Manusforfatteren Pape

Morten Pape vokste selv opp på Amager i København. Han debuterte i 2015, med den prisbelønte sosialrealistiske oppvekstromanen «Planen», som ble en bestselger i hjemlandet. Pape er utdannet filmmanusforfatter, og det merkes på stilen. Romanen er bygget opp rundt enkeltscener skrevet i nåtidsform, med kjappe tilbakeblikk og replikkvekslinger. Visse steder kan de mange sceneskiftene bli vel kaotiske, men det skaper et driv som kler tematikken.

Ved siden av replikkene og sjargongen - ganske suverent oversatt av Cecilie Winger - er Pape intenst god på miljøskildringer og det å mane fram typer. Som når han beskriver brutaliteten i gjengmiljøet på Amager, blant annet gjennnom tyrkeren Volkan, hvis venstreneve er «amagerberømt», helt siden han noen år tidligere slo gymlæreren bevisstløs under en skolefotballkamp fordi han ble byttet ut midt i andre omgang.

Vold og fordommer

Med sin ganske rå skildring av innvandrermiljøet, har Pape blitt sammenliknet med blant andre Yahya Hassan. På sitt vis blir dette en skildring av alle samfunnets tapere. Volden og brutaliteten blomstrer, og fordommene mellom arabere, tyrkere og somaliere er massive, også internt i innvandrermiljøet. Offeret blir framstilt som like brutal, rå og ødelagt som bøddelen.

De virkelig skyldige i Papes bok er politikerne og politiet, som i utgangspunktet avviser at drapet kan være rasistisk motivert.

Den egentlige hovedpersonen, offerets bestevenn Jamil, er den eneste med en viss uskyld. Han er en intelligent og følsom gutt som bor med moren og søsteren i Holmbladsgade i Amager, den gata som topper drapsstatistikken i Danmark.

Jamil overlever i det brutale miljøet fordi han blir beskyttet av halvkriminelle Zeki. Da Zeki blir drept, blir Jamil frosset ut fordi han ikke griper inn. Hans mislykkede forsøk på å skape seg et liv er en hjerteskjærende tragedie, der han synes skjebnebestemt til å tape.

Det er håpløsheten som gjør sterkest inntrykk i denne rystende boka. Ja, og selvsagt de mange vakre morsportrettene. Disse innvandrermødrene som alltid er der, mens fedrene viker unna. Sånn sett har denne overveldende rystende boka også paralleller til svenske Mustafa Cans fabelaktige morsportrett i «Tett inntil dagene» (2014).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer