BOK: Skrekknovellen er en sjanger som ikke har mange publiserte utøvere i Skandinavia. Bortsett fra John Ajvide Lindqvist, da, svensken som egenhendig gjenoppfrisket skrekkromanen har naturligvis også skrevet noveller, og «Papirvegger» samler ti av dem.

Novellen, kompakt og konsis som den er, har lenge vært et utmerket medium å skrive skumle fortellinger i. Viktoriatidas England fløt nærmest over av spøkelseshistorier – som fungerer utmerket den dag i dag. Det finnes også et vell av nåtidsforfattere som behersker sjangeren, fra opplagte navn som Stephen King og Peter Straub, til mindre kjente (men svært gode) som Christopher Fowler og Michael Marshall Smith.

Uberegnelig

John Ajvide Lindqvist hevder seg godt i dette selskapet. Han har forstått at det viktigste med en skrekkhistorie – enten den er lang eller kort – er å utfordre tryggheten og normaliteten. Historien bygges opp fra det trivelige og hyggelige og gjenkjennelige, før alt vris til noe uberegnelig og ukontrollerbart. Denne malen kan brukes i det uendelige, og Lindqvist gir leseren flere svært overraskende eksempler.