Skrekk og gru

Ti eksempler på snikende svensk uhygge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Skrekknovellen er en sjanger som ikke har mange publiserte utøvere i Skandinavia. Bortsett fra John Ajvide Lindqvist, da, svensken som egenhendig gjenoppfrisket skrekkromanen har naturligvis også skrevet noveller, og «Papirvegger» samler ti av dem.

Novellen, kompakt og konsis som den er, har lenge vært et utmerket medium å skrive skumle fortellinger i. Viktoriatidas England fløt nærmest over av spøkelseshistorier – som fungerer utmerket den dag i dag. Det finnes også et vell av nåtidsforfattere som behersker sjangeren, fra opplagte navn som Stephen King og Peter Straub, til mindre kjente (men svært gode) som Christopher Fowler og Michael Marshall Smith.

Uberegnelig

John Ajvide Lindqvist hevder seg godt i dette selskapet. Han har forstått at det viktigste med en skrekkhistorie – enten den er lang eller kort – er å utfordre tryggheten og normaliteten. Historien bygges opp fra det trivelige og hyggelige og gjenkjennelige, før alt vris til noe uberegnelig og ukontrollerbart. Denne malen kan brukes i det uendelige, og Lindqvist gir leseren flere svært overraskende eksempler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer