OG VINNEREN ER: Johan Harstads skrekk-roman «Darlah — 172 timer på månen» har vunnet Dagbladet og Ubok.nos kåring av tidenes beste norske ungdomsroman.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
OG VINNEREN ER: Johan Harstads skrekk-roman «Darlah — 172 timer på månen» har vunnet Dagbladet og Ubok.nos kåring av tidenes beste norske ungdomsroman. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Skrekk-roman kåret til tidenes beste ungdomsbok

- Jeg ville skremme barna.

Les også:
Juryens omtale av vinnerboka.
Ingvar Ambjørnsen vant publikumsprisen.

(Dagbladet:) November 2014 har hatt flere gode nyheter å by på for Johan Harstad. I begynnelsen av måneden ble han pappa for aller første gang.

Og nå er boka «Darlah — 172 timer på månen» kåret til tidenes beste norske ungdomsroman.

• Dagbladet og nettstedet Ubok.no har satt sammen en jury som i høst har kåret tidenes ungdomsromaner. Se hele lista her.

- Dette er veldig hyggelig, og veldig overraskende! En del av meg kan nok ikke unngå å tenke at det ikke er fortjent, når jeg ser på alle de andre på lista, sier en glad og ydmyk vinner.

Ville skremme barna
Boka kom ut så sent som i 2008, og er Harstads første og foreløpig eneste bok for unge lesere. Det startet som et bestillingsverk fra Stavanger 2008, da byen var europeisk kulturhovedstad. De ville ha en barnebok som kunne deles ut gratis til barn i hele Rogaland.

- Jeg tenkte at jeg ville skremme barna. Jeg tror de har godt av det. Kulturell terror er bra for barn, sier Harstad og ler.

«Darlah» handler om tre tenåringer som vinner en konkurranse i regi av NASA og får bli med et team med astronauter på en ny ekspedisjon til månen. Men etter å ha kommet dit, forstår de at vi ikke har fått vite hele sannheten om de tidligere måneferdene, og ekspedisjonen utvikler seg til et neglebitende mareritt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke helt barnebokmateriale, noe også Stavanger 2008 forstod da de så manus. Etter hvert ble det bestemt at det skulle bli en ungdomsbok til niendeklassingene i fylket i stedet.

Sunt med mareritt
Harstad tenkte i det hele tatt lite på lesernes alder da han skrev.

- Jeg ble bedt om ikke å ha med for mange leddsetninger. Ellers tok jeg ingen hensyn til aldersgruppen. I mitt hode er «Darlah» en roman, og det er opp til forlaget hva de vil gi den ut som. Skrekk-sjangeren var imidlertid ikke tilfeldig valgt — det var den sjangeren han likte best selv da han var ung.

- Jeg var veldig glad i Michael Crichtons thriller «Sphere», og leste mange Stephen King-romaner og andre grøssere. Også så jeg mange filmer jeg ikke burde ha sett, med hånda på stopp-knappen på fjernkontrollen, i tilfelle voksne kom inn. Jeg så «Ondskapens hotell» som 11-åring. Og «Exorcisten», «Invasion of the body snatchers», og «Alien»-filmene, som har vært helt avgjørende for «Darlah».

- Hva var det med skrekkfilmene som fascinerte deg slik?

- Jeg tror det ga meg en slags kontroll, det at jeg kunne gå ut og inn av disse rommene og skille mellom fantasi og virkelighet. Det er vel i 10-11-årsalderen du mestrer det. Jeg hadde jo en del mareritt, men det tror jeg bare er sunt. Fortsatt kan jeg våkne av helt forferdelige mareritt, og så kjenne på den enorme lettelsen over at det bare var en drøm. Det er fabelaktig, synes jeg!

• Les også: En typisk ungdomsbok fra vår tid.

Glad for sinte voksne
- Noen har ment at «Darlah» er for skummel?

- Overraskende mange unge synes den er veldig skummel, og det er en fabelaktig følelse. Noen få ganger har voksne blitt litt sinte, og da har jeg blitt veldig glad. Det er flott hvis jeg har klart å plage ungene litt. Jeg gleder meg til datteren blir gammel nok til at jeg kan skremme henne!

Han blir drømmende i blikket.

- Jeg skulle gjerne skrevet ei bok som var så utålelig skummel at du må være hos fastlegen for å kunne lese den.

• Les også: Her er boka dere lesere har kåret til tidenes beste.

Greit at ikke alle leser
Nå er han i ferd med å skrive ferdig en ny voksenroman. Men han utelukker ikke at han vil skrive flere ungdomsromaner, eller til og med en oppfølger til «Darlah».

- Jeg skjønner like lite av ungdom nå som da jeg var ungdom selv. Men det er en aldersgruppe som fortjener sin egen litteratur. Utfordringen er at slike merkelapper kan gjøre at eldre ungdom og voksne kvier seg for å lese bøkene, sier Harstad.

Han har lite til overs for dem som mener voksne ikke skal lese ungdomsbøker.

- Det er bedre at folk leser enn at de ikke gjør det.  Og det er så mange ungdomsbøker som er virkelig godt skrevet - det kan umulig være bedre at folk velger dem bort og leser smijernsport-romaner istedet.

Før hadde han et mål om å gjøre alle han møtt til lesere. Nå har han senket ambisjonene.

- Jeg starter ofte skolebesøk med å si: «En del av dere vil aldri lese en hel bok, og det er helt greit». Jeg må innse at litteratur er et ganske smalt felt. En og annen gang er det en forfatter som bryter igjennom, som Knausgård, men stort sett gir 85 prosent av befolkningen blaffen i dette, og det er helt greit. Min jobb er ikke å gå fra dør til dør og få folk til å lese litteratur. Det har jeg ikke gode nok sko til.