Skrekkeksempel

En seriemorder er løs i Oslo. I kveld slår han til i en mørklagt sal på Rockefeller. «22» er Norges første forsøk på en skrekkfilm.

Her kan du se klipp fra Norges første skrekkfilm

Ungdommene løper for livet og blir forfulgt av mann med saks. Filmen «22» følger oppskriften. Selv Valgerd Svarstad Haugland må tåle en blodsprut.

- Vi har laget dokumentarfilmer sammen i mange år, sier Eystein Hanssen med øyekast mot makker Pål Aam, som har stilt opp med kaffeservering og FBI-skjorte.

Vanligvis lager de nemlig faktafilmer for flere av de norske TV-kanalene.

- M-hm, innerst inne er vi jo seriøse mennesker, sier Aam, og humrer.

- Så begynte dere plutselig å snakke om skrekkfilm?

- Det har vi gjort i mange år. Vi måtte jo lage en skrekkfilm før noen andre gjorde det, sier Hanssen.

«22» er spilt inn på knappe 100 000 kroner, med digitalt kamera og i ren dugnadsånd. Bortsett fra skuespillerne Sophia Kaushal og Susan Badrkhan («Bryllupet») er alle foran og bak kamera debutanter i spillefilmsammenheng.

- Hvordan lager man en skummel skrekkfilm uten penger til effekter?

- To ting. Skummel lyd, også må det være mørkt, oppsummerer Hanssen.

- Man må bygge opp stemningen. Det er kjernen i alle skrekkfilmer. Det å vente på at busemannen skal hoppe frem fra hjørnet, sier Aam. Og det skjer titt og ofte i «22».

En foreløpig versjon av filmen ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i fjor høst. Forrige uke kom den ut på video og DVD uten å ha vært etappen innom kino, Oslo kinomatografer ville ikke vise filmen. Dagbladets anmelder ga filmen en knepen ståkarakter, men mener den er severdig som en norsk skrekk-kuriositet.

- Skrekkfilmer får som regel dårlige kritikker. For å psyke meg opp til vår mottakelse leste jeg anmeldelser av amerikanske skrekk-filmer. Det hjalp det, sier Aam.
- Jeg synes kritikken var fair, jeg. Ingen grunn til ikke å påpeke svakhetene. Vi har ikke prøvd å lage et mesterverk, sier Hanssen.

Eystein og Pål har i hvert fall laget oppskriftsmessig skrekk - i kategorien slasher-film som slo igjennom på 70- og 80-tallet med «Evil Dead» og «Halloween», og nitti-tallets halvparodiske seriefilmer som «I know what you did last summer» og «Scream».

I den norske lettvarianten kommer en gruppe ungdommer i Oslo tilfeldigvis i veien for en seriemorder som dreper den 22. hver måned. Og det gjør man jo ikke ustraffet.

- Er det virkelig den første norske skrekkfilmen?

- Ja, vi mener det. «De dødes tjern» var jo skikkelig skummel da den kom på 50-tallet. En typisk grøsser med overnaturlige fenomener, sier Hanssen før Pål Aam bryter inn.

- Det er jo egentlig en psykologisk thriller.

- Og hva er forskjellen på en skrekkfilm og en psykologisk thriller?

- Skrekkfilmen har mer tvilsomme og skumlere effekter, og det er ikke så viktig at alt er logisk hele tiden. De som kjenner sjangeren forventer seg i alle fall ikke det, sier Aam.

- He he. Vi har bare hatt ett problem med filmen, og det er at noen tar oss alvorlig, sier Hanssen.

- Det er jo egentlig et rop om hjelp.

Her kan du se klipp fra Norges første skrekkfilm