Anmeldelse: «The Curse of La Llorona»

Skrekkelig forutsigbart

Meksikansk sagn for å skremme slemme barn.

SKREKKFILM: Basert på et 300 år gammelt sagn fra Mexico om en gråtende kvinne som stjeler barn. Video: Warner Bros. Vis mer

«The Curse of La Llorona»

2 1 6

Horror

Regi:

Michael Chaves

Skuespillere:

Linda Cardellini, Raymond Cruz

Premieredato:

3. mai 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«The Curse of La Llorona»

«Det meste er sett og hørt og gjort før.»
Se alle anmeldelser

FILM: Gammel overtro er velkjent materiale for skrekkfilmer, og i «The Curse of La Llorona» har filmskaperne gravd i meksikansk folklore. Der er La Llorona, «den gråtende kvinnen», noe man skremmer slemme unger med.

Utroskap

I Michael Chaves film etableres sagnet i 1673 i Mexico, da en kvinne hevnet seg på sin utro mann ved å drukne deres to felles barn. I all ettertid har La Llorona jaktet på andre barn hun kan drepe i håp om å få tilbake sine egne.

Los Angeles

Hopp til 1973 i Los Angeles der sosialarbeideren Anna (Linda Cardellini) blir tilkalt til et hus der en mor holder to gutter innelåst. Anne får dem plassert på en institusjon, men allerede første natt forsvinner begge og blir funnet druknet i en elv.

Serie

Anna er selv enke og tobarnsmor, og vi skjønner umiddelbart at hennes to, Chris og Sam, står for tur. Her er knapt en original tanke eller oppfinnsomt grøss å spore; det meste er sett og hørt og gjort før. Filmen er en del av det såkalte «Conjuring»-universet, en serie skrekkfilmer av vekslende kvalitet med dokker og nonner som sentrale ingredienser og med produsent James Wan ved spakene.

Brennemerker

Selv spøkelset er forutsigbart, med gule øyne som gråter svarte tårer, lange svarte fingre som etterlater brannsår på de hun berører og hvit, sid kjole med slør. Hun materialiserer seg for begge barna etter tur; begge blir brennemerket på armene etter La Lloronas grep og begge bortforklarer angrepene. Ingen tror jo på den slags i moderne L.A.

Jo, viser det seg, her finnes folk med latinamerikansk bakgrunn som gjerne tilsetter sin religiøse tro en dæsj mystikk og trolldom. De oppsøker en såkalt «curandero» (her spilt av Raymond Cruz); det er sjamaner eller healere som utstyrer sine kunder med amuletter eller urter for å holde onde ånder på armlengdes avstand. Flere «curanderos» har angivelig demonstrert mot filmen, fordi de mener den tar for lett på en seriøs praksis.

Vel, den tar for lett på skrekkeffektene også. Alt går etter den velbrukte oppskriftsboka.

.