Skrekkelig hemningsløs

Skrekkfilmsjangeren er et sjeldent takknemlig parodioffer. En munter «Scary Movie» var bare et spørsmål om tid.

Keenen Ivory Wayans, med skrive- og skuespillerhjelp av to brødre, har hatt mengder av stoff å velte seg i - tre «Scream»-filmer utgjør bare en brøkdel av tilfanget. Wayans har stort sett holdt seg til 90-tallsskrekken og morer seg dessuten på bekostning av sånt som «Titanic» og Steven Spielbergs «Amistad».

Harselas

En nær altomfattende hemningsløshet redder prosjektet et godt stykke, med grov tråd sydd sammen av historiene i «Skrik» og «Fryktens sommer», for så å bli gjennomhullet av innfall etter forgodtbefinnende. Således står Drew (Carmen Electra) på kjøkkenet i innledningen, der hun blir oppringt av et ukjent vesen og kjeppjages inn i en grusom død. Vår heltinne Cindy (Anna Faris), en kjekk jomfru, lurer på om ikke dødsfallet har sammenheng med en hendelse året før.

Ikke at handlingen betyr det spøtt. Harselasen og referansene er selve poenget, så derfor smiler vi velvillig idet den hysteriske TV-reporteren Gail Hailstorm er på pletten og forfører politimannen Doofy.

Sterk lut

Skrekkfilmer er ekstreme i seg selv, og en parodi kan derfor ikke slumse med virkemidlene. De fintfølende vil snurpe munnen av at bestemor friskt sparkes nedover trappene - en velfungerende ytterlighet i denne sammenhengen - og Wayans nekter seg ingenting av seksualharselas («American Pie»), homovitser og karikert omgang med svarte. Han er selv svart. Et problem når det raljeres over «Skrik» er at denne i seg selv er sterkt satirisk. Wayans havner i allerede opptrukne spor.

«The Blair Witch Project», «Den sjette sansen», «The Matrix» får alle sin mer eller mindre slagkraftige bekomst. Det skal godt gjøres å holde koken på topp tvers igjennom en hylende orkan som dette. Morsom bruk av «The Usual Suspects» på slutten. Og nå står Wayans i fare for å parodiere seg selv med en planlagt oppfølger.

PÅ HØY TID: Det var bare et spørsmål om tid før skrekkfilm-sjangeren skulle bli behørig parodiert.