Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Skrekken er å bli stuet vekk

I sin nye roman har Thorvald Steen (58) forestilt seg livet som enda sjukere, som enkemann og pasient på sjukehjem

Romanaktuell: Thorvald Steen er aktuell med ny roman. Han skriver stadig alt for hånd, både av hensyn til helsa og for «mer motstand, da må jeg tenke meg ekstra godt om».  Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
Romanaktuell: Thorvald Steen er aktuell med ny roman. Han skriver stadig alt for hånd, både av hensyn til helsa og for «mer motstand, da må jeg tenke meg ekstra godt om». Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

- Jeg kan godt forstå frustrasjonen hans, sier Thorvald Steen.
- Han klarer ikke å forsone seg med at han er i ferd med å bli helt lam, at han nå må tilbringe resten av livet på sjukehjem på dobbeltrom med en fremmed, en gammel landmåler som prater i vei om kryssord.

Lever med muskelsvinn Forfatteren snakker om jeg-personen i «Balanse». Romanen er uavhengig oppfølger til «Vekten av snøkrystaller» og «Det lengste svevet». I de to har Steen diktet ut fra sitt eget liv med utgangspunkt i da han selv som femtenåring fikk diagnostisert muskelsvinn og ble spådd rullestol innen fylte tjue år.

Steen har, som hovedpersonen i bøkene, hittil trosset sjukdommen og kan fortsatt komme seg opp og stå.

- Men jeg går som et pinnsvin, fullt konsentrert om bakken, smiler forfatteren, og skyver føttene over gulvet hjemme i stua på Ekeberg.

I «Balanse», som er den avsluttende boka, har Steen skrevet seg enda lenger unna virkeligheten. Jeg-personen er blitt nesten helt lam og enkemann.

- Målet har aldri vært å skrive såkalt selvbiografi. Jeg vil si at jeg har jobbet hardt for å komme enda nærmere personen. Jeg har forsøkt å skrelle vekk alt som kan skape avstand. Nå har jeg fjernet familielivet for at han alene må forsone seg med at kroppen kapitulerer, sier Steen.

Ut mot sorteringssamfunnet I boka skildres eldreomsorg rammet av ressursmangel.
- Javisst er det kritikk av eldrepolitikken, men den er bare et aspekt av noe langt større, hele sorteringssamfunnet. Eldre er blitt noe vi kun snakker om som pleietrengende eller ikke, og hvordan pleie dem billig. Ingen snakker om eldre som en ressurs. Hvorfor må det være slik, spør Steen.

- Sortering er en tematikk jeg alltid har i meg. Da kona mi og jeg ønsket oss vårt første barn, sa legene «fint». På kort tid gikk utviklingen så langt at da vi skulle ha det tredje barnet, kom de trekkende med fosterdiagnostikk og lurte på om vi virkelig ville ha en som meg, sier han.

- Jeg pleier å si at jeg er glad samfunnet har fått oppleve meg, og tror alle ønsker å bidra. Frykten er å bli sortert bort, stuet vekk.

Steen sier det har vært tungt å skrive om sin egen sjukdom.

- Det tok meg mange år å komme hit. Jeg følte sjukdom var privat, ikke hadde noe med litteratur å gjøre. Her lærte jeg av gode lyrikere, sier Steen, som kan fortelle at Kjersti Horn er i gang med å dramatiserer romanen.

- Hva nå, mer fra eget liv eller nye bøker med diktning rundt historiske skikkelser?

- Jeg tenker litt på en roman på to tidsplan. Kanskje en brevveksling mellom historiske personer?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media