BER TYNT: Statsminister Theresa May under en tale i Waterfront Hall i Belfast i Nord-Irland fredag. Det er der hennes største hodepine i forholdet til EU ligger. Hun ba EU utvikle sine tanker og ikke stå fast på ugjennomførlige standpunkter. Det samme mener EU om hennes forslag. Foto: Pa / NTB Scanpix / Charles Mcquillan
BER TYNT: Statsminister Theresa May under en tale i Waterfront Hall i Belfast i Nord-Irland fredag. Det er der hennes største hodepine i forholdet til EU ligger. Hun ba EU utvikle sine tanker og ikke stå fast på ugjennomførlige standpunkter. Det samme mener EU om hennes forslag. Foto: Pa / NTB Scanpix / Charles McquillanVis mer

Skrekkens «Brexit»

Både EU og Storbritannia forbereder seg på det verst tenkelige utfallet av forhandlingene, nemlig et brudd uten noen avtale og fullt kaos, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Onsdag sa den britiske statsministeren, Theresa May, at hennes regjering, mens forhandlingene med EU om en framtidig handelsavtale pågår, samtidig forbereder landet på et brudd uten avtale.

EU-kommisjonen sendte torsdag ut et varsel til medlemslandene, alle EU-institusjonene, næringslivet, bankvesenet og innbyggerne. Der heter det:

«I fravær av enighet om en avtale om uttredenen, eller hvis avtalen om uttredenen ikke ratifiseres i tide av begge parter, blir det ingen overgangsperiode, og EUs lovgiving vil slutte å gjelde i Storbritannia fra og med 30. mars 2019», lyder det.

Da vil det bli full grensekontroll av personer og varer mellom EU og Storbritannia, med milelange køer av biler ved havnene i Calais i Frankrike og Dover i Storbritannia, i begge ender av Eurotunnellen og ved grensa mellom Irland og Nord-Irland. Kommisjonen er ikke mest urolig for de store bedriftene, som får det vanskelig nok, men for de mellomstore og små foretakene, som ikke har de samme evnene til kriseplanlegging. Og så kan det naturligvis bli vanskelig for personer med bånd til både de britiske øyene og EU.

Tirsdag 17. juli, i elektrisk atmosfære i Underhuset i London, klarte statsminister May med nød og neppe å berge skinnet. Hun ble reddet av stemmene til fire avhoppere fra Arbeiderpartiet. Tolv folkevalgte EU-tilhengere fra hennes eget konservative parti stemte sammen med Arbeiderpartiet for et forslag om å fortsette i tollunionen i EU. Mai vant med 307 mot 301 stemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det ligger to digre skjær i sjøen hvor May kan grunnstøte. For det første er det trolig ikke flertall i Underhuset for noen som helst slags form for framtidig forhold til EU. Og dersom May klarer å overleve som statsminister og få gjennom den politikken som hun har trukket opp i den «hvitboka» som omsider foreligger, vil EU i forhandlingene neppe godta hennes forslag. Stadig er det den følsomme grensa mellom Irland og Nord-Irland som er det vanskeligste punktet. I dette ligger forholdet til tollunionen og det indre markedet.

May er villig til å følge reglene for det indre markedet når det gjelder fri handel med industri- og landbruksvarer, men ikke tjenester. Og hun vil ikke ha fri bevegelse av personer.

I de to åra som har gått etter britenes folkeavstemning 23. juni 2016, har britene i forhandlingene med EU vært tvunget til å bøye seg på punkt etter punkt, et nesten sammenhengende tilbaketog, så lenge forhandlingene ikke har stått helt i stampe.

Tre uker etter folkeavstemninga uttalte David Davis, den nylig avgåtte utmeldingsministeren: «I løpet av to år kan vi forhandle fram tosidige avtaler om frihandel med resten av verden som er større enn verdien av det indre markedet i EU.» Å neida, EU tillater ikke Storbritannia å inngå handelsavtaler med noen andre land så lenge landet er medlem i EU. Sånt må vente til 30. mars neste år.

Omtrent samtidig uttalte Liam Fox, ministeren for utenrikshandel: En handelsavtale med EU blir «en av de letteste å inngå i hele den menneskelige historien». Unødvendig å minne om, men den er ikke i mål ennå og kommer kanskje ikke i mål i det hele tatt innen fristen.

Derimot varslet forhandlingslederen til EU, Michel Barnier, allerede da han var utnevnt «ekstraordinært vanskelige forhandlinger».

Først 29. mars 2017, ni måneder etter folkeavstemninga, var statsminister May klar med brevet til president Donald Tusk om utmelding. Da startet klokka to års nedtelling til Storbritannias uttreden av EU. EU ville først ha en avtale om skilsmisse, før man kunne snakke om det framtidige forholdet. Forhandlingene om det framtidige forholdet kom derfor ikke i gang før i mars 2018.

Men på de britiske øyene fortsatte statsrådene til May å krangle om hva slags framtidig forhold de ønsker å ha til EU. Først fredag 6. juli 2018 (!) klarte May og hennes statsrådet å samle seg om et felles utgangspunkt for forhandlingene med EU. To dager etterpå sa Davis opp i protest, og dagen deretter igjen forsvant utenriksminister Boris Johnson.

Det er ikke forhandlingene i Brussel mellom EU og Storbritannia som har vært de hardeste og vanskeligste hittil, men forhandlingene britene imellom.

Hvis britene går hodestups ut av EU 30. mars neste år, er det ikke lite som står på spill. Det vil få omfattende følger for handel, forsyningslinjer, transport og personer. Irland forbereder flytting av kriselagre for olje, som må ligge innenfor EU, og irene må til og med skaffe veterinærer til å undersøke veddeløpshester som krysser grensa til Nord-Irland. Britene må lagre medisiner, som nå kommer på kort varsel fra EU. Store selskaper som Airbus, som lager flyvingene sine i Storbritannia, må bygge opp store lagre av deler som nå kommer akkurat når de trengs fra EU. Det samme gjelder bilfabrikkene.

Nederland skal utdanne og ansette tusen flere tollere til den store havna i Rotterdam og skaffe dem allverdens nødvendig utstyr. Det samme gjør belgierne for havna i Antwerpen. Havnesjefen i Dover i Storbritannia har advart mot tre mil lange køer av lastebiler som må undersøkes av tollere. Det samme kan Calais i Frankrike vente seg.

Det er kort sagt et kostbart skrekkens scenario som nå tegner seg.