Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skrekkfilm fra virkeligheten

Dokumentarisk skrekkfilm om en familie.

FILM: Pappa Arnold og mamma Elaine hadde tre sønner - David, Seth og Jesse - og far i huset var en respektert lærer. Ja, han var så ivrig som pedagog at han på fritida ga guttene i nabolaget dataundervisning i kjelleren.

Barneporno

Men det var før helvete brøt løs. I 1984 oppdaget tollerne på JFK-flyplassen en konvolutt fra Nederland, adressert til Arnold Friedman. I den fant de et barnepornografisk blad. Etter litt om og men ransaket de Friedman-familiens enebolig, og fant stabler med liknende lesestoff. Men selv det var bare barnemat mot det som skulle skje.

«Han likte å se på bilder av gutter og ... meditere,» innrømmet hans fortsatt godtroende kone Elaine i ettertid. For politi og påtalemyndighet var ikke overbevist om at Arnold bare likte å bruke øynene, de konkluderte med at han hadde misbrukt flere av guttene fra datakursene seksuelt. Kunne det bli verre?

Ja, for flere av ofrene for Friedman påsto at også yngstesønnen Jesse (på dette tidspunkt 18 år) hadde deltatt i overgrepene - noen sa til og med at han var mer brutal enn faren. Kvelden før Thanksgiving, en dag som er mer hellig enn julaften for amerikanere, rykket politiet inn og arresterte Arnold og Jesse. Fra da av var familien Friedman ødelagt. Eller var de uskyldige ofre i en hensynsløs heksejakt på pedofile?

Nådeløs realisme

Regissør Andrew Jarecki hadde opprinnelig tenkt å lage en dokumentarfilm om eldstebror David Friedman, som i voksen alder er blitt til New Yorks mest populære fødselsdagsklovn. Men det gikk ikke lang tid før Jarecki ble klar over Davids bakgrunn, og så ble Jarecki innviet i den store hemmeligheten: David Friedman hadde videofilmet sin egen familie i tida etter at saken ble kjent og fram til dommene falt.

Det er dette utleverende materialet fra en families indre sammenbrudd som gjør «Capturing the Friedmans» til et så unikt dokument, som gjør at filmen går utenpå det meste av liknende prosjekter om virkelige hendelser. Denne nådeløse realismen - måtelig videokamera, dårlig lys, skurrete lyd - gjør «Capturing the Friedmans» til en skrekkfilm fra virkeligheten. I tillegg presenteres vi for smalfilmer fra familiens tidlige, lykkelige år (også Arnold hadde vært en ivrig hobbyfilmer).

At sluttresultatet ble så enestående, skyldes naturligvis redigering og oppbygging. Andrew Jarecki dumper ikke hele historien i fanget på oss i all hast, han porsjonerer den ut i én time og tre kvarter, og lar den spinne seg ut ikke bare med Davids opptak, men også gjennom intervjuer med politi, dommer og ikke minst den kvinnelige journalisten som undersøkte saken i etterkant.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media