Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Ingrid Tørresvold, «Hilsen Ruth»

Skremmende aktuell roman

Portrett av en ensom sjel i sosial isolasjon.

INGRID TØRRESVOLD: Hennes debutroman «Hilsen Ruth» skildrer en sosialt outsider som kjemper for å overleve i en tilstand av katastrofe og isolasjon.
INGRID TØRRESVOLD: Hennes debutroman «Hilsen Ruth» skildrer en sosialt outsider som kjemper for å overleve i en tilstand av katastrofe og isolasjon. Vis mer

Ingrid Tørresvolds debutroman har fått et skremmende godt lanseringspoeng: «Hilsen Ruth» beskriver ensomheten under en unntakstilstand.

Her er det riktignok ingen pandemi på gang, men et litt mindre usannsynlig scenario; en nesten drepende hetebølge som fører med seg ukontrollerbare branner, vannmangel og uttørking av alt og alle. Døde rotter over alt. Man kan kalle det en klimaroman.

Alle som har ressurser til det, flykter fra storbyene sør i landet. De drar nordover der klimaet er levelig og sommerværet «normalt». Lange bilkøer snegler seg ut av byene mot overfylte hoteller og utleieboliger nordpå. På nyhetene skremmer historiene om branner som ikke kan slokkes, om dyr som må nødslaktes og folk som brenner inne i husene sine, side om side med historier om familier som har flyktet, glade barn som leker i fjæra.

Kaféhjelp

Som ved andre unntakstilstander rammes det økonomiske og sosiale livet. På en kafé i byen jobber Ruth, 39 år gammel og sosialt hemmet. Vanligvis er hun bare ekstrahjelp på fredager, men nå har eieren, som selv har flyktet nordover, latt henne få utvidet arbeidstid. Men ikke ansvaret for driften, til det har han innhentet en niese, Sofie som er i 20-åra, har ring i nesa og er gravid.

I kontrasten mellom de to på kaféen der eneste gjester er forbipasserende som bommer et glass vann, avtegner Ruth seg som en stadig særere outsider, innelukket i et skall av sosial angst. I tillegg har Ingrid Tørresvold gitt henne en søster som er psykolog, en som er raus med de metaforiske diagnosene. Mari kaller Ruth et pinnsvin som skyter ut piggene mot de rundt seg. Hun sammenliknes også med en meitemark, en kameleon og en struts.

Bjørnedyr

Selv mener Ruth at hun er et bjørnedyr: «verdens mest tilpasningsdyktige dyr.» Dette bjørnedyret, som er på størrelse med et punktum, har evnen til å overleve de mest utenkelige forhold ved å kvitte seg med omtrent alt vannet i kroppen og skrumpe inn til en enda mindre versjon av seg selv, og forbli slik i flere tiår.

«Mari kan umulig kjenne til bjørnedyret, da ville hun ha skjønt at pinnsvinet og strutsen er utdaterte representanter for sånne som meg», reflekterer Ruth. Det er lite i veien med selvinnsikten, noe ganske annet er evnen til å kommunisere. Den katastrofale tørken og unntakstilstanden tvinger imidlertid bjørnedyret Ruth til å presse seg ut av skallet. Hun må være en ansvarlig del av det lille kriserammede fellesskapet. Og hvilken strategi tyr hun til?

Løgnene

Hun lyver. Lyver for å hjelpe til, lyver for å føle seg viktig, lyver for å konversere. Hun har ellers aldri hatt evnen til å snakke med andre; nå smyger hun seg inn i andres sfære for å kunne delta. Når Sofie forteller at hun vurderer abort, lyver Ruth om en abort hun selv tok i sin ungdom. I en av samtalene mellom dem begynner Sofie å le, og her klarer ikke Ruth å følge opp om hun aldri så gjerne ville. Hun har aldri selv klart å le på den måten.

«Først som luft gjennom nesa, deretter høyt, hun lener hodet bakover og ler. Det finnes ingen vegger i den latteren, den bare strømmer ut av henne som cornflakes i en bolle.»

Men Ruth har øvd. Sett humorprogram på TV og videoer på internett med tittelen «Klarer du å se denne uten å le?» Det klarte hun.

Det er noe til tider komisk og samtidig hjerteskjærende tragisk ved det portrettet av den introverte Ruth som Ingrid Tørresvold har tegnet i denne stramme debutromanen. Det er aldri sentimentalt eller overdrevent følelsesladd. Bakteppet, unntakstilstanden som viser seg å få fram de merkeligste konsekvenser av ensomhet og sosial isolasjon, er en kulisse som er mer enn interessant akkurat nå.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!