Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skremmende aktuelt

Hva ligger bak en skolemassakre?

KINOAKTUELL: «Skoleklassen»
KINOAKTUELL: «Skoleklassen» Vis mer

||| FILM: I går skjedde det igjen. Flere personer ble skutt av en 23 år gammel mann på Pecs University i den ungarske byen Pecs. Tragedien er dessverre ikke eneståene.
I løpet av de siste 50 åra er i overkant av 350 ungdommer blitt drept mens de befant seg på skolen.

Mest kjent er massakrene i Columbine og Virginia i USA, Winnenden i Tyskland og Kauhajoki og Jokela i Finland.
Som oftest er det klassekamerater som dreper og som oftest blir gjerningsmannen i ettertid beskrevet som en outsider og raring.

Provoserer
Flere filmer har tematisert tragedier som dette, mest kjent er kanskje Michael Moores dokumentar «Bowling for Columbine» (2002) og Gus van Sants spillefilm «Elephant» (2003), to svært gode filmer, som representerer to vidt forskjellige uttrykk.

Ilmar Raags estlandske drama «Skoleklassen» representerer et tredje, og nærmer seg problematikken på den mest filmatisk konvensjonelle, men også den mest provoserende måten.

Realistisk
Joosep (Pärt Uusberg) er klassens mobbeoffer. Hver dag er et lite helvete, bestående av offentlig fornedring og nedrakking. Lærerne ser ikke hva som foregår og foreldrene er utenforstående. Den eneste som forstår er Kaspar (Vallo Kirs), en av gutta, som får smake mobbernes hevn da han plutselig skifter lag og står på den svakes side.

Filmen har et realistisk filmspråk og er bygget opp av sju episoder som enkeltvis og samlet fører til det ulykksalige, de mobbedes brutale hevn.

Inntil da har man følt med guttene, og det provoserende med filmen er medkjenslen den skaper, da man ønsker at guttene skal få en slags hevn over dem som trakasserer.

Stiller spørsmål
Slik sett stiller «Skoleklassen» spørsmålet: hva driver gjerningsmennene, disse rare outsiderne, til deres grusomme handlinger? Og kan det være, at de egentlig er helt normale mennesker, presset så til de grader inn i et hjørne, at de føler at en ekstrem handling er deres eneste vei ut av problemet?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media