Skremmende dårlig fra Mary Higgins Clark

Overtydelig krim fra «bestselgerforfatter»

BOK: Jeg har aldri lest en bok av Mary Higgins Clark før, og jeg lover at dette skal bli den siste. Sannsynligvis er «Lille Lizzie vender tilbake» den mest forutsigbare, overtydelige og irriterende oppkonstruerte kriminalromanen jeg har lest, og det sier ikke så rent lite. Mary Higgins Clark er 76 år gammel, har skrevet 30 bestselgere (som jeg altså har klart å unngå til nå) og har en høy stjerne blant de som liker Agatha Christie-aktig krim - småkoselig, ufarlig, akkurat passe spennende.

Forstrukket

Men der Dame Agatha så og si alltid serverte velkonstruerte og intelligente plott, har Clark antagelig forstrukket både armer og bein for å få denne kreasjonen til å henge sånn noenlunde sammen.10 år gamle Liza Barton drepte moren sin i et forsøk å stagge en aggressiv stefar, og vokste opp under et annet navn hos steforeldre et annet sted i USA. 24 år senere er Celia - som hun nå heter - tilbake i samme by, hvor hennes nye mann tilfeldigvis har kjøpt huset hvor hun drepte moren. Huset er fødselsdagsgave til Celia, og siden Celia ikke har avslørt sin grusomme hemmelighet for Alex, kan hun heller ikke avslå den overdådige gaven.

Oppstyltet

Men det burde hun - for ikke mange dager senere begynner folk å dø på blodig vis. Og politiet mistenker at Celia står bak drapene.Clarks skrivestil er oppstyltet og gammelmodig - og dette har helt klart smittet over på oversetteren, som har dratt fram ord som «simpelthen», «aftensmat» og «franskbrød». Det passer fint til det jålete miljøet Clark skriver om, hvor folk stort sett strever med filosofiske problemer av typen «Hvor skal vi spise lunsj?». Det er interessant å sammenligne med P.D. James, som er nesten ti år eldre enn Mary Higgins Clark, men som skriver med langt større kraft og frodighet.Dette er amerikansk kosekrim av verste sort, og i en fornuftig verden ville den aldri blitt utgitt. Så hvorfor i alle dager er den oversatt?