Henk van Woerden BOK: Tyrkernes behandling av minoriteter, i særdeleshet armenerne, er en politisk verkebyll blant annet med tanke på deres søknad om medlemskap i EU. Helt konkret dreier det seg om et krav om at de skal erkjenne et folkemord på 1,5 millioner armenere som skal ha skjedd i åra 1915–23. Debatten rundt dette er helt sentral i franskfødte Elif Shafaks slektsepos «Bastarden fra Istanbul». Shafak ble tiltalt for å ha fornærmet tyrkisk identitet da denne boka, som er hennes sjette roman, kom ut.

Handlingen er lagt til Istanbul, der vi møter en storfamilie som utelukkende består av kvinner. Blant annet en synsk tante som snakker med sin djinni, og en som går i miniskjørt og livnærer seg som tatoverer. Sistnevnte fikk i ung alder en datter fordi en abort mislyktes. Det er denne datteren, Asya, vi følger i denne beretningen om Tyrkia, bestående av et folk i «konstant fornektelse».

Kunstnerkafeen Kundera

Det er mye tyrkisk historie vevd inn i denne boka. Et Tyrkia i evig konflikt mellom kristne og muslimer, tradisjon mot det moderne. «Vi sitter fast mellom Østen og Vesten,» sier Den usedvanlig talentløse poeten. Han er del av en gjeng bohemer som frekventerer kunstnerkafeen Kundera. Alle med karakterstikker som virker delvis hentet fra det «virkelige» liv: «Den ikke nasjonalistiske dreiebokforfatteren av ultranasjonalistiske filmer, Skaphomsespaltisten og Den periodedrikkende vitsetegneren.» Sistnevnte, som er forelsket i Asya, er tiltalt for å ha fornærmet den tyrkiske stat