Skremmende sant

Virkelighetsbasert thriller om folkemordet i Rwanda.

FILM: Under navn og funksjoner på regiassistenter, kostymeansvarlige, lydfolk osv. er det listet opp hvor mange familiemedlemmer hver enkelt mistet under folkemordet i Rwanda i 1994. Her medvirker altså de overlevende i høy grad til det ferdige resultatet.Michael Caton-Jones\' film, som vant Filmfredsprisen 2006 på Tromsø-festivalen, er i likhet med Terry Georges «Hotel Rwanda» bygd på virkelige begivenheter. École Technique Officielle var også et sted der tutsier i hundretall søkte tilflukt for den blodtørstige hutumilitsen.

Kritikk

«Shooting Dogs» er blitt kritisert for at den skildrer folkemordet - nesten en million mennesker ble drept på 100 dager - fra hvite europeeres ståsted. Hovedpersoner i filmen er den katolske presten fader Christopher (John Hurt) og den unge britiske læreren Joe (Hugh Dancey). Men det hvite perspektivet er ikke uten besk selvkritikk. Her ytrer en erfaren britisk tv-reporter skamfullt at hun gråt hver dag på jobb i Bosnia, fordi hver drepte kvinne minnet om hennes egen mor, mens i Rwanda er de «bare døde afrikanere».Filmens tittel er også beskt talende. «Shooting Dogs» henspiller på at de belgiske FN-soldatene vil skyte hundene utenfor skolens gjerde fordi de er begynt å spise på likene. FN-soldatene har derimot ikke mandat til å skyte på hutumilitsen som forårsaker de døde kroppene.

Skyldfølelse

Men «Shooting Dogs» er også sett med blikket til en ung tutsijente, Marie (Claire-Hope Ashitey), som er en slags yndlingselev både hos den gamle presten og den unge læreren. De to mennene velger hver sin utvei når FN-soldatene og dermed all beskyttelse forsvinner fra skolen. Den som overlever skal slite med skyldfølelse i lang tid etterpå.Skylden plasseres også der den virkelig hører hjemme, hos verdenssamfunnet som sviktet. Hos FNs sikkerhetsråd som nølte med å kalle massakrene i Rwanda for et «folkemord», fordi denne betegnelsen ville utløse et spesielt reaksjonsmønster. Det er pinlig å gjense gamle tv-bilder av FN-talsmenn som vrir seg unna med spissfindigheter. Også i denne filmen demonstreres vår hvite rasisme med all tydelighet når franske soldater rykker inn på skolen for å redde utelukkende hvite europeere.Om politiske thrillere som «Shooting Dogs» pleier man å si at de er viktige vekkere. Det er en bonus når de er så godt laget som denne at de også fungerer som medrivende spenningsfilmer.