Tom Egeland
Tom Egeland Vis mer

Anmeldelse: «Kongen» av Tom Egeland

Skremmende virkelighetsnært

Spennende, men etterhvert ukonsentrert og altfor langt, om lugubre investeringer på Caymanøyene og kone-kidnapping i et nådeløst finansmiljø.

Publisert

BOK: Monica Collett Archer, gift med en av Norges rikeste menn, skal møte Dagbladet for et intervju. Hun parkerer Jaguaren i parkeringshuset på CC Vest, og en gammel Van stanser ved siden av henne. En bevæpnet mann med finlandshette kommer mot henne, løfter pistolen, sier beklager og trekker av.

Åpningen på Tom Egelands første finansthriller sitter bokstavelig talt som et skudd, men plottet skal ha voldet den drevne krimforfatteren hodebry. Han skal ha vært godt i gang med skrivingen da Lørenskog-saken ble kjent, og skal visstnok ha forandret deler av historien slik at fortellingen ikke ble for virkelighetsnær. Christian Collett Archer kunne vært hentet fra «Exit»-serien; kynisk, veltrent, utro, maskulin, barsk - og altså styrtrik etter å ha slått seg opp på eiendom og hedgefond. Om en leter etter likhetstrekk med virkeligheten, kan det like gjerne være til debatten rundt vår nye oljefondsjef. For Collett Archer har rotet seg borti svært lugubre og farlige investeringer på Cayman Island. Skal vi tro Egeland er skatteparadiset styrt av de verste kriminelle, deriblant italiensk mafia, som ikke går av veien hverken for utpressing eller drap.

«Kongen» er Tom Egelands første finansthriller. Den driftige krimforfatteren er ifølge seg selv ferdig med serien om arkeologen Bjørn Beltø. Andre av Egelands figurer dukker likevel opp. Blant annet Tv-journalisten Kristin Bye i kanal ABC, som vi først ble kjent i «Trollspeilet» (1997), og sist i fjorårets thriller «Falken». Sistnevnte var et gisseldrama, der vi fulgte saken nærmest minutt for minutt og fra perspektivet til alle involverte. «Kongen» er bygget opp på samme måte. Vi følger kidnappingssaken fra dag til dag og gjennom en rekke ulike involverte, både skurker, ofre, politi og media.

Akkurat det fungerer godt i bokas første halvdel. Egeland skaper et overbevisende miljø – spesielt om medienes hensynsløse blodtørst - og en sitrende spenning ved godt språk, kjappe sceneskift, mye dramatikk og et variert persongalleri. Min favoritt er den joviale og beskjedne Skøyen, sikkerhetssjef hos Collett Archer og med potensial til å bli en ny gjennomgangsfigur. Tidligere spaner og etterforsker, og nå en uredd sporhund med et omtrentlig forhold til lover og regler. Også skurken Jamal Bhati er overbevisende på sitt skremmende vis. Tidligere ransmann og gjengleder, voldelig og skruppelløs, men nå en glattbarbert og elegant finansmann helt uten hemninger. Vi følger også Archers fjorten år gamle datter, som blir bortført, og blir kjent med Collett Archers elskerinne, italiensk mafia, danske torpedoer, politietterforskere og altså mediene.

Løsningen – eller løsningene, for det er parallelle plott her - viser seg å ha en overraskende vinkling, selv om det blir vel mange påfallende og usannsynlige sammentreff. Jeg skulle bare ønske noen hadde strammet inn dette manuset. Problemet med å følge alles perspektiv er at det blir lite konsentrert. Egeland introduserer stadig nye involverte, men det blir noe skjematisk og overfladisk over det hele, stivt og kunstig. Det hemmer driven i denne egentlig spennende thrilleren og gjør at fortellingen etterhvert blir utflytende og litt langtekkelig.

.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer