Skremsel eller tåke?

Er det regjeringspartiene som skremmer om høyresidens politikk, eller er det kommentatorene som med sin sløvhet tåkelegger skillelinjene?

MÅ NAVIGERE: Det er ikke nok at Erna Solberg (bildet) ønsker trygg styring i den økonomiske politikken, mener artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones
MÅ NAVIGERE: Det er ikke nok at Erna Solberg (bildet) ønsker trygg styring i den økonomiske politikken, mener artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind BonesVis mer
Debattinnlegg

Tabloidenes tid har økt behovet for politiske kommentarer som kan vise vei i terrenget. Men nå hevder kommentatorene at valget egentlig ikke er så viktig - det blir i ytterste fall bare små endringer i norsk politikk. Vi er jo alle sosialdemokrater. Refleksjon over langsiktige og irreversible konsekvenser er fraværende.

Den ene typen sløvhet gjelder at partiene legger ulik vekt på ulike saker. Opposisjonen slipper unna kritiske spørsmål ved å si at «alle er enige om at sosial likhet er bra». Kanskje det, men en slik passiv støtte til likhetstanken er ikke mye verdt om den ikke følges opp når det oppstår motstridende hensyn, for eksempel på områder som skatt, lønnsdannelse, arbeidsliv, skole og velferd.

Den andre sløvheten dreier seg om at det sjelden går helt slik partiledere planlegger. De har ikke full kontroll på utviklingen selv om ambisjonene er gode. Faren for svakere økonomisk styring avfeies med naive utsagn som at Erna Solberg ønsker å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Tror de at Kåre Willoch, da det gikk galt i Norge på 1980-tallet, og statsministere ute i Europa har ønsket å føre en uansvarlig politikk?

Det sentrale problemet er evnen til å avpasse budsjettene til den økonomiske virkeligheten når mange gode, men motstridende ambisjoner skal avstemmes.

Viljen og evnen til å snu i tide er også en usikkerhet. Kristin Clemet ser fortsatt ikke problemer ved kommersielle skolers dynamikk, til tross for at alle de som gjensto etter hennes offensiv i 2005 nå er tatt i økonomisk fusk.

Høyres søsterparti i Sverige ønsket en viss privatisering, men forutså neppe at så mye som halvparten av stockholmselevene ble å finne i privatskoler. Og de hadde neppe forutsett utslagene av å satse på kommersielle selskaper i privatisert eldreomsorg.

Dessuten påvirkes partienes og partilederne i hverdagen av velgergrunnlag, pressgrupper og rådgivere. Høyresiden er lydhør for finansmarkedet. Det i seg selv driver fram ulikhet i samfunnet.

Velgergrunnlaget preges også av sterk motvilje og fiendtlighet mot sosialdemokrati og fagbevegelse. I Finansavisen, DN og Civita forsvares i praksis sosial dumping, og LO og de rødgrønne ses på som viktige hindringer for økte ulikheter og billig arbeidskraft i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.