TAR TAK: Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene, skriver utviklingsminister Nikolai Astrup (til høyre). Her er han sammen med Kronprins Haakon, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg i New York.
Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
TAR TAK: Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene, skriver utviklingsminister Nikolai Astrup (til høyre). Her er han sammen med Kronprins Haakon, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg i New York. Foto: Pontus Höök / NTB scanpixVis mer

Ulikhetsdebatten:

Skremselspropaganda utrydder ikke fattigdommen

Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne løsninger.

Meninger

I forrige uke satt jeg seks timer i stortingssalen og hørte på opposisjonens kritikk av regjeringen. Det hørtes ut som Norge var til forveksling likt en del av de landene jeg besøker som utviklingsminister. Flere kunne fortelle at forskjellene øker kraftig, men ikke bare det, dette var en villet politikk fra regjeringens side. Begge deler er feil.

Selv om mye går bra i Norge, er det fortsatt for mange som lever i fattigdom. Målrettede tiltak er løsningen. Ikke svartmaling.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller og muligheter for alle. Et samfunn der barna får vokse opp med mulighet til å nyte godt av velferdstjenester, og trygghet om at de får pensjon når de blir gamle. Et samfunn som respekterer naturens tålegrenser og som overleverer kloden i bedre stand til neste generasjon.

Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene. Da vi tok over i 2013, trengte Norge nye ideer og bedre løsninger. Gjennom ti budsjettforlik og mange politiske vedtak har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti oppnådd viktige resultater. Ledigheten, helsekøene og klimautslippene går ned. Sysselsettingen, kvaliteten i skolen og valgfriheten i hverdagen går opp.

Selv om Norge er et av landene i verden med minst forskjeller, har også vi utfordringer med at noen lever i fattigdom. Det er alvorlig for samfunnet, men mest av alt for den enkelte som ikke får oppnådd sitt fulle potensial.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere leder i venstresidens tankesmie, Agenda, uttalte i fjor at forskjellene øker raskere i Norge enn i mange andre land. Hun hevdet at «fortsetter vi den samme trenden, vil vi innen 13 år ha like store forskjeller som i dagens Frankrike».

Nå har det gått ett år, og statistikken viser det motsatte. To av de tre mest brukte indikatorene for ulikhet, viser at forskjellene i Norge har vært mindre de siste årene sammenlignet med for 10–15 år siden. SSB konkluderte med at det er lite som tyder på at fattigdomsproblemer har blitt mer utbredt da de oppsummerte perioden 2009–2017.

Også formuesfordelingen i Norge er stabil. Dette til tross for at innvandringen har økt og at bare halvparten av alle flyktninger i er jobb.

Fattigdom er et problem også i Norge. Men det er ikke flere nå enn før. Andelen som oppgir problemer med å få endene til å møtes, er nesten halvert fra 2004 til 2017, fra 9 til 4,9 prosent. Og svartmaling av situasjonen løser ingenting.

Det som betyr noe for dem som har minst, er tilgang på gode og rimelige velferdstjenester. Uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, skal alle barn få et godt skoletilbud. Uavhengig av familiens økonomi, skal barna kunne delta på aktiviteter sammen med vennene sine. Og uavhengig av foreldrenes bakgrunn, skal alle barn få et godt og rimelig barnehagetilbud.

Derfor har regjeringen gjennomført et lærerløft med bedre lærerutdanning, mer etter- og videreutdanning, og flere lærere. Derfor har det ikke-sosialistiske flertallet gitt 50 000 barn billigere barnehageplass. Og derfor sier vi at alle barn skal ha rett til deltagelse i en fritidsaktivitet, gjennom den nasjonale tilskuddsordning mot barnefattigdom.

Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. Det største skillet går mellom dem som er i arbeid og dem som står utenfor. Arbeid er nøkkelen til å komme seg ut av fattigdom. Og arbeid er nøkkelen til å oppleve selvbestemmelse og frihet i eget liv.

Derfor kvalifiserer regjeringen flere til fremtidens jobber, sikrer at det alltid lønner seg å jobbe, og moderniserer NAV slik at flere kommer tilbake i jobb. Målet er at ingen skal bli ufrivillige, passive trygdemottakere.

I dag står 650 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Mange av disse er sykmeldte, innvandrere eller funksjonshemmede, som ønsker å arbeide eller ta utdanning. Vår viktigste oppgave er å sørge for at disse får en jobb å gå til, slik at de ikke blir en del av fremtidens fattigdomsstatistikk.

Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne konkrete løsninger på utfordringen vi står overfor. Regjeringen, på sin side, har varslet en helt ny introduksjonslov, der vi skal gi innvandrerne en bedre start på livet i Norge. Målet er at en langt flere innvandrere skal kunne gå rett inn i jobb eller utdanning.