Skremsler atter en gang

Nei til Eu driver ingen «fordekt kamp» mot tjenestedirektivet.

TJENESTEDIREKTIVET: To stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen og Vidar Bjørnstad, søker i Dagbladet 11/12 å mistenkeliggjøre og diskreditere den voksende motstanden mot EUs tjenestedirektiv: «Kampen mot tjenestedirektivet i Norge er egentlig Nei til EUs fordekte kamp mot EØS-avtalen». Enten driver de med bevisst løgn, eller så snakker de mot bedre vitende. Begge deler er lite tillitvekkende.Motstanden mot EUs tjenestedirektiv i Norge har vokst til en bred bevegelse, spesielt innen fagbevegelsen. Ved å underslå dette prøver Trettebergstuen og Bjørnstad å få skillelinjene i saken til å gå mellom EU-tilhengere og EU-motstandere. De vet utmerket godt at landsmøtene i NTL, El&IT og Utdanningsforbundet vedtok å anbefale den norske regjering å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot direktivet. Dette er organisasjoner som er sammensatt av EU-tilhengere så vel som EU-motstandere, av EØS-tilhengere og EØS-motstandere. Underkjenner de dette faktum? AUFs landsmøte, med en rekke EØS-tilhengere, vedtok også nær enstemmig ja til veto. Også Handel og Kontor, Transport, Post- og tele og LO-foreninger fra Tromsø til Stavanger har krevd veto mot direktivet. Til og med det ellers så EU-vennlige Fellesforbundet har et nylig vedtak som viser til motforestillinger mot direktivets mulig skadelige effekt på norsk arbeidsliv.

REGJERINGA VIL nå «gi seg god tid» til å vurdere konsekvensene av direktivet, spesielt farene for sosial dumping, jfr. Soria Moria-erklæringa som sier at Regjeringa «vil motsette seg et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping». Skal vi tro Ap-representantene kan de visst spare seg bryderiet? De slår fast - uten reservasjoner - at «alle utenom Nei til EU er nå enige om atdirektivet ikke vil føre til sosial dumping»(!). Dette, i følge dem, fordi «det omstridte opprinnelsesland-prinsippet er fjernet». Men samtlige organisasjoner som krever veto mot tjenestedirektivet mener at direktivet vil føre til økt sosial dumping, og/eller hindre at kampen mot sosial dumping i Norge blir mer effektiv. Ganske interessant er det også at landsstyrene i to av regjeringspartiene legger til grunn stor uro på nettopp dette punkt - og legger bevisbyrden over på de som påstår at direktivet ikke vil føre til sosial dumping. Sør-Trøndelag Arbeiderparti og nevnte AUF-landsmøte understreker at kampen mot sosial dumping i Norge ikke må forverres av et tjenestedirektiv som har økt konkurranse som overordna mål, og som ser på nasjonale reguleringer, kvalitetskrav, standarder og forbrukervern som hindre for å sikre friest mulig flyt av «tjenester» - det vil si arbeidstakere som skal måtte flytte rundt fra land til land innen EU/EØS-området for å få seg et arbeid.

INGEN I NORGEi dag tør å si at de er for at utenlandske stuepiker jobber for 9 kr. timen, at utleiefirmaer kan operere med to sett arbeidskontrakter der den ene holdes skjult, atpolske bygningsarbeidere tilbys 50 kr. timen eller noen av de andre historiene som vi nå har fullt opp av, ikke minst etter EU-utvidelsen østover i 2004. Regjeringa har lansert sin 10-punkts handlingsplan mot sosial dumping. En rekke tiltak som foreslås, for eksempel innsynsrett i arbeidsavtaler, plikt til å bære ID-kort for utenlandske arbeidstakere og implementering av ILO 94 (krav til underleverandører) vil være i strid med tjenestedirektivets prinsipper. I følge tjenestedirektivet skal det etableres såkalte «digitale hurtigskranker» der firmaer har krav på godkjenning dersom søknaden ikke er behandla i løpet av kort tid. For at det skal «flyte» kan man for eksempel ikke lenger stille krav til at et firma som skal drive i Norge skal ha et kontor, en daglig leder eller en bankkonto i Norge. Norge kan heller ikke kreve at firmaet skal oppbevare noen dokumenter her i landet,(§16.2), kun at de kan pålegges å ha en stedlig «formann». Hvor lett blir det da for Arbeidstilsynet eller fagbevegelsen å få innsyn eller føre kontroll? Bekymrer slike forhold overhodet ikke de to Arbeiderparti-politikerne?

ER DET SANT at opprinnelsesland-prinsippet er borte fra tjenestedirektivet? LOs juridiske avdeling sa i en betenkning i mars i år: «Man kan nok stille spørsmål ved om realiteten i det nye forslaget er vesentlig endret siden Kommisjonens opprinnelige forslag». Saksordfører i EU-parlamentet, sosialdemokraten Evelyn Gebhard var så urolig over dette at hun før sluttbehandlinga i november forsøkte å få inn noen avklarende formuleringer. Hun ble bryskt avvist.Realitetene vil vi først få klarhet i når rettssakene er blitt ført for EF-domstolen, som skal dømme i slike saker. Det er i seg sjøl et demokratisk problem: Spørsmål som regnes som politiske, og dermed gjenstand for demokratisk debatt og behandling her i landet, avgjøres ut fra direktivet av EF-domstolen i Luxembourg. Dette synes disse to norske folkevalgte er helt greit?

TRETTEBERGSTUEN og Bjørnstad bruker Euro-LO som sannhetsvitne. De synes på den annen side ikke opptatt av norsk fagbevegelses motstand. Jeg vil gjengi fra Yngve Hågensens sjølbiografi, der han mot slutten omtaler nettopp Euro-LO. Hans poeng er at Euro-LO har betydelige økonomiske problemer. Kontingenten svikter. Dette er blitt kompensert med økende overføringer - fra EU. «Jeg frykter at dette over tid vil svekke den europeiske fagbevegelsens selvstendighet overfor EU», skriver Hågensen. Ja, det er dumt å bite hånda som før deg. Euro-LO var for EU-grunnloven, og også for Bolkenstein-direktivet, inntil de ble presset til motstand av nasjonale fagorganisasjoner.At Nei til EU ønsker å avløse EØS-avtalen med en ikke-dynamisk handelsavtale er ikke noen hemmelighet. Standpunktet deles av rundt en tredjedel av Norges befolkning, mens rundt en tredjedel er for EØS og en tredjedel ikke har tatt stilling. Vi har som langsiktig målsetting å få til et slikt skifte i avtaleforholdet mellom EU og Norge. Ikke som Ap-representantene skriver: «fjerne Norges tilknytning til EU». Det er vrøvl. Men at en vellykket kamp mot tjenestedirektivet gjennom bruk av norsk veto skulle føre til en svekkelse av EØS-avtalen er høyst usikkert. Det er like troverdig å hevde at norsk bruk av veto tvert imot vil styrke EØS-avtalen, fordi det vil gi den økt legitimitet i det EU-skeptiske norske folk. Reservasjonsretten er så langt aldri blitt brukt, sjøl om for eksempel LO har krevd det tidligere. KrF i regjering ønsket veto mot «Patent på liv»-direktivet. Når ja-folk sier den ikke må brukes, kan de jo mistenkes for å mene dette av angst for at EU-medlemskapet kan komme til å bli enda fjernere...?