ENIG OG TRO? En rekke utenriksministre samlet i Paris i dag for å bli enige om en felles strategi mot Den islamske staten. Fra venstre Russlands Sergei Lavrov, generalsekretæren i Den arabiske liga, Nabil al Arabi, tsjekkiske Lubomir Zaoralek, Spanias Jose Manuel Garcia-Margallo, USAs John Kerry, Tysklands Frank-Walter Steinmeier, Norges Børge Brende. (AP Photo/Michel Euler, Pool) Scanpix
ENIG OG TRO? En rekke utenriksministre samlet i Paris i dag for å bli enige om en felles strategi mot Den islamske staten. Fra venstre Russlands Sergei Lavrov, generalsekretæren i Den arabiske liga, Nabil al Arabi, tsjekkiske Lubomir Zaoralek, Spanias Jose Manuel Garcia-Margallo, USAs John Kerry, Tysklands Frank-Walter Steinmeier, Norges Børge Brende. (AP Photo/Michel Euler, Pool) ScanpixVis mer

Skremt ut i krigen mot IS

Barack Obamas koalisjon av villige i krigen mot IS er uvillige og engstlige allierte, skremt til samarbeid av den store framgangen til Den islamske staten.

Meninger

Som en kommentator i den britiske avisa The Guardian skriver om Obamas utenriksminister John Kerry:

— John Kerry ser mindre ut som en maestro av et samspilt orkester, og mer som den viljesterke sheriffen som samler en halvhjertet styrke av engstelige borgere for å jage den farlige lovløse.

Dette er bakteppet når John Kerry i dag samler sine nærmeste allierte fra Den kalde krigen og sine venner i Midtøsten i Paris, til krigen mot Den islamske staten, som har bitt seg fast i store områder av Irak og Syria. Børge Brende er til stede, og VG meldte i dag tidlig at også Norge vil bidra til krigen, med hva vil vi trolig få vite i løpet av dagen. For USA har gjort det klart at det forventes bidrag. Bekjempelse av IS er et felles ansvar, er beskjeden.

Den arabiske deltakelsen er helt avgjørende for den USA-ledete fronten. Sist torsdag ble det klart at ti arabiske stater vil delta. Det er Egypt, Irak, Libanon, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, og De forente arabiske emirater. Hensikten er å ødelegge de militære sentraene, hindre «fremmedkrigere» fra vestlige land i å komme til IS, hindre finansiering av det som stadig mer får form av en stat, med eget byråkrati og egne budsjetter, og bekjempe IS ideologisk. Som Storbritannias statsminister Davic Cameron sa etter at IS i helga sa at de hadde halshogget også den britiske hjelpearbeideren David Haines. Tidligere har to amerikanske journalister lidd samme skjebne.

— Disse menneskene er ikke muslimer, de er monstre. De skader ikke bare mennesker i Midtøsten, men i hele verden. Vi kan ikke ignorere denne trusselen mot landet vårt og våre allierte. Vi vil forfølge dem som har utført disse barbariske handlingene og stille dem for retten, sa Cameron på en pressekonferansen søndag.

Men en ting er ønsket om å bekjempe det Cameron i sin også ideologiske appell sier er monstre og ikke muslimer. Noe annet er hvordan man skal gjøre det. Militært er det i teorien mye å hente. Land som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater har hundrevis av moderne jagerfly som kan brukes. Men politisk er det et drøyt skritt for disse sunni-landene å skulle slåss med amerikanerne mot sunnimuslimske IS. De irakiske militære — som er ledet av shiaer — har ingen erfaring i å samarbeide militært med de rike sunnimuslimske golfstatene.

Det største problemet kan likevel komme til å bli Syria. IS har tatt kontroll over store deler av de sunni-dominerte områdene i både Irak og Syria, og styrer området som én enhet. USA og alliansen støtter regjeringen i Irak, men ikke regjeringen til Bashar al-Assad i Syria. Hva skjer når de rundt 30 000 væpnede mennene fra IS blir bombet i Irak, men flykter over til Syria? Russland har gjort det klart at de vil protestere mot enhver bombing av mål i Syria uten at president Assad på forhånd godkjenner det. Det betyr at koalisjonen trolig heller ikke får noe FN-mandat uten at Syria er eksplisitt unntatt i en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd. Enhver resolusjon som åpner for bombing av Syria vil trolig bli møtt med et russisk veto.

Det er heller ikke noe oppmuntrende tegn for den USA-ledete koalisjonen at NATO-landet Tyrkia nekter alliansen å ta i bruk landets flyplasser for å sende flyene i krig med IS. Det er også grunn til å frykte at de shia-dominerte regimene, både i Bagdad (Irak) og Damaskus (Syria) vil bruke anledningen til å sette i gang større militære offensiver mot de sunni-dominerte områdene der IS svekkes. Det vil skape enda mer vondt blod i den allerede vonde borgerkrigen i begge land, der shiaer står mot sunnier.

Iran — som ikke er invitert til å være med i alliansen — står på sidelinja og støtter sine shia-brødre i Irak og alawittene, som er en retning av sjia og Assads religion, i Syria. Iran er uansett en vinner, som i stadig større grad bygger seg opp som den regionale stormakten, etter hvert som nabolandene svekkes av krigene.

Dette er den politiske virkeligheten i den vanskelige geografien der USA skal lede enda en krig. Igjen er det en krig via stedfortredere, fordi verken USA eller andre har tenkt å sende bakkestyrker. Og har vi sett det før? Ja, i Afghanistan, og i Irak.