Skremte Santana

MOLDE (Dagbladet): Mens Herbie H. slumret på 510 i går morges satt jeg på 503 og lurte på hvem som egentlig skriver statsrådenes taler.

På asfalten under meg forlot den arme kulturminister Anne Enger Lahnstein jazzfestivalen etter dagen i forveien å ha høytlest en av den vestlige sivilisasjons tommeste åpningstaler. Sto det en såkalt rådgiver bak fadesen? En sekretær? Nyuteksaminert fra broilerlinja ved Norges Floskel- og Klisjéhøyskole? Gudskjelov var det gratis adgang til seansen, hadde et billettarrangement oppvist artister med tilsvarende standard, hadde Forbrukerombudsmannen hatt en stjernesak.

Klagde gjorde derimot ingen da Jazzpønkensemblet avsluttet i Kulturhuset ved midnatt mandag. 13-mannslaget etterlot seg en huiende mennesketrengsel i et lokale på grensen til selvantennelse etter Tore Brunborgs djevelutdriver-solo på bluesriffet «I'm Driving You Home»; alt mens Phil Woods' storband tente stjerner i øynene på et annet publikum noen kvartaler bortenfor. Parallelle musikkvirkeligheter er noe vi lever med her i Molde, og siden utvekslet vi synspunkter over knøttsmå 0,4-litere til tonene fra The Soul Survivors.

I går kom svaret på hvorfor Santana gikk på scenen to minutter før tida uten å ha blitt introdusert. Da Carlos fikk se konferansier Kjell Erik Vindtorn i fulle regalier, ble han så vettskremt at han øyeblikkelig jagde bandet på scenen og satte i gang. Vindtorn tok sitt monn igjen ved å gi Herbie Hancock og Headhunters en nydelig, poetisk intro; da var Carlos & Co allerede lettet, i dobbel forstand.

Fornøyd mann i Molde: Trombonist Torbjørn Sunde, som konsertpresenterte musikk fra sin september-kommende CD «Meridians» på Rådhusplassen. Sunde, som debuterte i Molde for 23 år siden med Terje Rypdals «Odyssey», opptrer for tida aldri uten en snerten NIKE-lue, idet han påstår at den berømte NIKE-vingen egentlig er en trombone. Sånn blir musikere som har Idrettshøyskolen.

<B>VINDTORN:</B> God, men skremmende.