Skrev bok om farens hemmelige liv

Rolf Jacobsen 100 år i morgen. Nå svarer sønnen leserne.

Det er februar 1994. Johan Olav Koss har satt verdensrekord på skøyter i Vikingskipet på Hamar. I samme by følger Trond Tendø Jacobsen sin far, dikteren Rolf Jacobsen, til graven. Avisene er fulle av skriverier om OL-gullet, men også om forfatteren Rolf Jacobsens fortid som landssviker.

Etter begravelsen låser Trond seg inn i farens leilighet i Skappelsgate 2 på Hamar. Han går inn på kontoret. Nærmest døra, helt ytterst på bokhylla, står flere kassetter av papp. Trond løfter dem ned. De er fulle av brev og gamle kladdebøker.

En kjærlighetshistorie

- Jeg håpet å finne noe som kunne forklare hvorfor far ble medlem av Nasjonal Samling, sier Trond.

Krigen var et ikke-tema hjemme hos familien Jacobsen. Sønnene fikk aldri vite hvorfor faren valgte som han gjorde. Nå er brevene blitt til bok. De fleste er brev til og fra dikteren og kona Petra.

- Det er en kjærlighetshistorie, men det er også en historie om hvordan de landssvikdømte hadde det. Det er en historie om søking, om religiøs søking og det å finne tilbake til lyrikken, sier Trond.

Han er tilbake i Skappelsgate. Det knirker i den gamle tredøra. Rommene innenfor var familien Jacobsens hjem i over 30 år. Det var her Rolf Jacobsen satt ved skrivebordet og myste ut gjennom de tykke brilleglassene. Ut på jernbanelinjene og Mjøsa. Der står skrivemaskinen, globusen, askebegeret, bokhyllene og skinnstolen. Kalenderen på veggen er fra 1994, året han døde.

- Skammet meg

SAMLET FARENS BREV: Trond Tendø Jacobsen er aktuell med bok om faren, dikteren Rolf Jacobsen. Onsdag svarer han på spørsmål fra Dagbladet.nos lesere.
SAMLET FARENS BREV: Trond Tendø Jacobsen er aktuell med bok om faren, dikteren Rolf Jacobsen. Onsdag svarer han på spørsmål fra Dagbladet.nos lesere. Vis mer

- Jeg tror det var et signal fra far at kassettene sto så lett synlige. Hvis han ikke ville at vi skulle lese brevene, ville han kvittet seg med dem, sier Trond.

Han viser fram gulnede brevark med sirlig blyantskrift, en kladdebok med dagboknotater og en liten svart skinnbok som skjuler «Det nye testamentet». Boka bærer stempelet «Kongsvinger festning».

Rolf Jacobsen tilbrakte nesten tre år bak fengselsmurene. Da krigen var over, ble den folkekjære dikteren dømt for landssvik. Som redaktør for Kongsvinger Arbeiderblad signerte han nazivennlige lederartikler. Han var også presse- og propagandaleder for det lokale NS-laget.

Trond var 13 eller 14 år da han var på frimerkejakt i en sekk full av papirer. Der lå dokumentet fra Statsadvokaten i Hedmark. For den unge gutten var det et sjokk å se det vonde ordet svart på hvitt: «Landssvik».

- Etter krigen snakket lærerne mye om helter og forredere. Det var i klasserommet jeg følte skammen sterkest på kroppen. Jeg kan ikke huske å ha blitt mobbet, men jeg mobbet meg selv. Jeg syntes det var leit, flaut og vanskelig å være sønn av en landssviker, sier Trond og reiser seg.

Han kommer tilbake med ei stor bok med helte-epos, skrevet av den finske forfatteren Johan Ludvig Runeberg.

- I diktene fant jeg helter jeg kunne se opp til, en av dem var den modige soldaten Sven Dufva. Han døde på slagmarken. Og Soldatergossen, han hadde en far som døde heltedøden, sier Trond.

Sju år uten far

Da faren satt i fengsel, måtte mora jobbe 18 timer om dagen for å få endene til å møtes. Lille Trond måtte bo hos tanter og besteforeldre. Han var fem år da faren slapp ut, men det skulle gå fem nye år før familien fikk bo under samme tak.

Soningen var over, men samfunnet var ikke ferdig med faren. Etter krigen var det mangel på både arbeidsplasser og boliger. Landssvikerne stilte bakerst i køen. Mens Jacobsen fikk jobb i bokhandel på Hamar, måtte kona og barna bli igjen på Kongsvinger hvor Petra drev systue. De levde atskilt i sju år.

- Jeg tror ikke far forsto hvor tøft mor hadde det. Jeg ante kjærlighet mellom dem, men visste ikke hvor sterk den var før jeg leste brevene. Uten den sterke kjærligheten, ville ikke mor holdt ut. Og uten mor ville ikke far overlevd, verken som menneske eller forfatter, sier Trond.

I 1952 fikk familien endelig leie et hus på Nes på Hedmarken. Trond var blitt 10 år.

- Far var en halvfremmed mann som vi besøkte av og til. Å flytte inn sammen med mor og far på Nes var som å komme til paradis, sier Trond.

Innenfor husets fire vegger var de en lykkelig familie, men faren isolerte seg fra verden utenfor. Han snakket ikke med naboene og fikk aldri besøk.

- Jeg tror han var engstelig for å få spørsmål om krigen. Det var først da vi flyttet til Hamar at han begynte åpne seg. Kanskje fordi han ble anerkjent som lyriker igjen, sier Trond.

Diktet seg ut av sorgen

Om nettene kunne han våkne av farens høylytte jamring. Han hadde mareritt.

- Jeg fikk aldri noen forklaring på hvorfor han skrek i søvne. Mor sa bare at det hadde sammenheng med krigen, sier Trond.

Da familien flyttet fra Nes til Hamar i 1961 hørte han skrikene sjeldnere og sjeldnere.

- Far brukte lyrikken til å få ansiktet sitt tilbake, for å bli akseptert av samfunnet igjen, sier Trond.

I 1960 kom Rolf Jacobsens sjette diktsamling «Brev til lyset». For den fikk han Kritikerprisen. To år seinere fikk han Statens treårige arbeidsstipend. Etter mange vonde år, kunne han endelig glede seg over at avisene skrev om dikteren Rolf Jacobsen, ikke landssvikeren.

I 1983 opplevde han en ny sorg. Petra døde av hjerteinfarkt.

- Han likte seg veldig godt i senga etter at mor døde. I drømmene følte han seg mye yngre. Ved å skrive om natta og sove om dagen, diktet han seg ut av den verste sorgen, sier Trond.

Slik begynte det som skulle bli farens siste diktsamling «Nattåpent». Den kom i desember 1985. «Blant de vakreste kjærlighetsdikt i hele den norske litteratur», skrev Aftenpostens anmelder. Og leserne var enige. Den er en av landets mest solgte diktsamlinger.

Kjente ikke far

- Vi kom nærmere hverandre etter at han ble enkemann. Han var levende opptatt av det som skjedde rundt ham helt til det siste. Kvelden før han døde snakket vi om Koss\' gullsjanser i Vikingskipet, minnes Trond.

Om få dager kommer boka han har skrevet om sin far. Den har fått tittelen «Kjente jeg deg?» etter ett av Jacobsens dikt.

- Spørsmålet må jeg besvare med et nei. Jeg kjente ikke far slik jeg trodde. Men jeg kjenner ham nå, sier Trond og nikker mot brevene som ligger foran ham på bordet.

I bunken finnes ikke svar på det spørsmålet som plaget ham aller mest. Hvorfor ble faren landssviker og ikke helt?

- Jeg har akseptert at fars NS-medlemskap forblir det store mysteriet i livet mitt.

KJENTE IKKE FAREN: - Jeg kjente ikke far slik jeg trodde. Men jeg kjenner ham nå, sier Trond Tendø Jacobsen om dikterfaren.
KJERNEFAMILIE: Rolf Jacobsen med kona Petra og sønnene Bjørn og Trond (t.h.).