Skrev diktet på under ett minutt

Nikoline er Månedens poet på Skolekammeret.

(Dagbladet.no): Månedens poet på Skolekammeret bor i Falmouth, en by på Cape Cod i staten Massachusetts i USA.

Hun er opprinnelig fra Danmark og har bodd flere steder rundt i verden, blant annet på Svalbard og i Tromsø. Hun er fascinert av språk og drømmer om å flytte til New Zealand for å jobbe som naturfotograf, kunstner og skribent.

Møt Nikoline Rasmussen (16).

Med sitt tittelløse dikt imponerte hun juryen og gikk helt til topps blant maifinalistene.

Under ett minutt

Diktet er inspirert av det store, gamle eiketreet Nikoline daglig kjører forbi med skolebussen.

- Det har nok stått der lenge og sett mye, sett oss vokse som mennesker. Og så kom jeg til å tenke på at hvis treet kunne fortelle meg hva det hadde sett, hva ville det fortelle? Hva ville det ha svar på? Så denne ideen dukket bare opp i hodet mitt, og jeg fikk lyst til å skrive om det, om trærne. Men diktet kan også strekke seg forbi trærne, kan strekke seg helt ut i kosmos. Trærne var inspirasjonen, men det er opp til leserne selv hvordan de vil tolke det, forteller den unge poeten om diktet.

Selve skrivinga tok ikke lang tid:

GØY MED KUNST: Nikoline Rasmussen er månedens poet på Skolekammeret. Hun driver også, som man kan se på bildet, med kunst. Foto: PRIVAT
GØY MED KUNST: Nikoline Rasmussen er månedens poet på Skolekammeret. Hun driver også, som man kan se på bildet, med kunst. Foto: PRIVAT Vis mer

- Hvordan jeg går fram for å skrive et dikt, varierer endel. Noen ganger våkner jeg med en ide i hodet, andre ganger dukker det bare opp en setning som jeg så bygger videre på. Jeg har en tendens til å overtenke ting, spesielt når det gjelder diktene mine, så jeg syns det var litt morsomt at jeg vant med et dikt jeg brukte mindre enn ett minutt på å skrive, sier Rasmussen.

Fascinert av språk

Månedspoeten har bodd i Danmark, Sverige, Nederland, Norge og USA, og snakker dansk, svensk, norsk og engelsk. Med den bakgrunnen er det ikke vanskelig å skjønne hva som opptar henne:

- Det er fascinasjonen for språk som fikk meg til å begynne å skrive.

Nikoline har skrevet dikt i omtrent to år, men begynte med noveller og utkast til bøker da hun bare var tolv.

- Jeg tror jeg har starten på fem-seks bøker som jeg aldri fikk skrevet mer enn 10 til 20 sider på, og de eldste av dem er på en blanding av dansk og norsk, fra da jeg enda ikke helt hadde lært å skrive ordentlig norsk. Jeg har fortsatt ideene, men jeg klarer aldri å ta meg sammen til å skrive dem ferdige. Derfor liker jeg å holde meg til dikt og kortprosa, og blir spesielt inspirert av poeten W.S. Merwin, forteller Nikoline.

Drøm om New Zealand

Nikoline Rasmussen har vært på Skolekammeret litt av og på i et halvt år nå.

Skrev diktet på under ett minutt

- Det avhenger litt av når jeg får tatt meg sammen til å skrive noe. Spesielt i det siste har jeg hatt lite tid til å skrive, for det har vært mye skolearbeid, siden vi har en slags tentamen for hele året neste uke. Syns Skolekammeret er et fint sted å kunne gå til når man trenger å la tankene flyte og jeg trives bra der. Det er også veldig inspirerende å lese hva andre brukere skriver.

Dikt er bare en mulig framtidsbeskjeftigelse for driftige Nikoline. Hun vet ikke nøyaktig hva de kommende årene bringer, men det skal ikke stå på mangel på alternativer.

- Når det gjelder fremtidsplaner, så er jeg enda ganske usikker. Jeg interesserer meg nemlig ikke bare for skriving, men også fotografi, kunst, astronomi og psykiatri. Men jeg har vel egentlig en plan/drøm om å flytte til New Zealand og jobbe som naturfotograf, kunstner og skribent, men om den planen er realistisk, det får tiden vise, avslutter Nikoline Rasmussen, som til sommeren vender tilbake til Tromsø for å ta fatt på andreåret ved Kongsbakken VGS.

Et dikt om forgjengelighet

Her er juryens begrunnelse:

Mai-vinneren er dyktig med språket. Diktet er kort og enkelt, renska for forsiringer og ornamentikk. Det går rett på sak, men snur tingene på hodet: Naturen, representert ved trær (Georges-Pierre Seurat (1859-1891), blir mennesker som betrakter, menneskene blir natur.

Menneskelivet, eller menneskeheten, går igjennom en forandringsprosess som presist og klart uttrykkes slik:

«de har sett oss

slå røtter

gro

velte»

Forandringsprosessen har retning mot natur. Naturen tillegges en annen visdom og en større kontinuitet enn vi mennesker har. Diktet viser gjennom sitt knappe bildespråk naturen som et nødvendig bakgrunnsteppe for eksistens. Men knappheten og de manglende forklaringene inviterer også til en annen tolking: Kanskje diktet også dreier seg om menneskets vilkår, om menneskets individuelle forgjengelighet. Kanskje haltinga er en manglende evne til å leve uten å tenke på slutten? Et bilde på dødsbevisstheten vi er forbannet (eller velsignet) med?

At mennesket er natur, er et bilde som blir droppa i siste strofe. Trær kan ikke halte. Siste strofe gir dermed diktet bevegelse og en spennende vri.

Alt dette falt vi for. Gratulerer med et visdomsdikt skrevet i et nøkternt og usentimentalt språk, Fromasjen! Selv om våre prognoser, verken individuelt eller kollektivt, ikke er helt gode.

For juryen:

Kristian Rishøi

(I juryen sitter også Niels Nagelhus Schia og Birgitte H. Mandelid)