Skrev om «desperasjonen når du mister taket»

Diktet «livbåter» tar Ingvild (15) til topps.

Ingvild Utvik (15) har skrevet dikt i halvannet år. 

— Det startet da jeg flyttet til Egypt høsten 2010, forteller hun:

— Da var jeg plutselig flere tusen kilometer fra det som til da hadde vært min verden, noe som gjorde det til en veldig sårbar og spesiell tid for meg. Diktene var min måte å sette ord på de følelsene, og når jeg først begynte ble jeg slått av en slags ... skapertrang. For det er noe uendelig vakkert ved det å skape noe, og jeg tror det er det som har gjort at jeg har holdt ved det.
 
Det gir resultater. Ingvild har vært finalist i Skolekammeret tidligere og nå har hun gått helt til topps. Det gjør hun med diktet «livbåter». 

— Hvor kom selve motivet fra?
— Det var i grunnen navnet på en helt urelatert sang som jeg hørte på da jeg begynte å skrive diktet. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle skrive om, så jeg satte bare tittelen på sangen ned på papiret. Båter er i seg selv et fascinerende fenomen, i den kompromissløse friheten de har. Samtidig er den samme friheten usikker og ensom. Livbåter er et fint bilde på den desperasjonen som kommer når du mister taket i denne friheten, og har absolutt ingen steder å gå. Eller svømme, da. 

— Hvor er vi i dette diktet? 

— Nei, si det. Sånn jeg ser det er diktet mer enn noe annet et bilde av en tilværelse. En flyktig eventyrtilværelse på godt og vondt.
— Ved fjerde eller femte gjennomlesing, så jeg en ny og større og mørkere mulighet i diktet, nemlig Utøya, men jeg vet ikke om det er å lese for mye inn i det? Kanskje sier det mest om meg eller tida vi lever i, med rettssaken og alt?

— Jeg tenkte ikke bevisst på Utøya da jeg skrev det, men jeg ser at den fortvilelsen som jeg tilstrebet i det siste verset, og spesielt den siste setningen, kan finne gjenklang i hendelsene på Utøya.
— Har du jobba mye med rytmen? Det er i hvert fall veldig assosiasjonsskapende, nesten auditivt, med gjentakelsene av «banker / i årene», «banker hardt / i årene», «så banker / årene / mot vannet».

— Jeg er opptatt av rytme. Jeg føler at det er det som skiller dikt fra bare å være veldig korte noveller. Rytme skaper flyt, og bringer fram det vakre i språket, uavhengig av hva diktet handler om. Jeg kan ofte bli sittende veldig lenge med et dikt fordi jeg ikke klarer å finne den perfekte rytmen, men i noen kommer rytmen naturlig mens jeg skriver, og det gjorde det i dette. Kanskje ikke tilfeldig, da, at Ingvild også er veldig opptatt av musikk.  
Det var Ingvilds norsklærer som tipset henne om Skolekammeret.

— Hun visste at jeg skrev. Jeg skylder vel henne en takk nå, sier Ingvild, som forteller at diktene «kommer noenlunde sporadisk til».

— Hva slags ting/opplevelser/innspill/ideer/impulser setter dem i gang?

— Jeg liker å si at jeg lever inne i hodet mitt, og de fleste av dem springer ut ifra tanker og dagdrømmer jeg har i løpet av dagen. Noen ganger er det en som setter seg fast i hodet mitt, og da har det til og med hendt at jeg har skrevet et helt dikt i hodet mitt før jeg rekker hjem for å putte det på papir. I tillegg til det er jeg også spesielt glad i fine formuleringer, som jeg gjerne sparer på til kommer til å skrive et dikt igjen.

Juryen håper hun har mange fine formuleringer på lur — og byr på følgende begrunnelse for utvelgelsen:

Noe kan gå galt
Månedens allegoriske vinnerdikt spiller gjennomført på et av lyrikkens vanligste virkemidler: Motsetninger. I ingvilds dikt er motsetningene flere, men det går på sikkerhet kontra usikkerhet. Stabilitet, men også drøm, blir symbolisert av damperne. Der er jeg-fortelleren trygg: Der sover hun. Dette bringer henne til land «ingen visste / eller drømte / søvnløst om». Samtidig er det uro til stede. Noe kan gå galt. Seilene kan være for store. Pupillene små.

Slutten kan, fordi tegnene er borte, tolkes som et spørsmål. Eller kanskje en påstand: Er alle livbåter nå? Eller: Nå er alle livbåter. Åpenheten er stor. Et dikt om blodets hvisken?

Diktet har ingen tegn. Dette skaper framdrift, bevegelse og engstelse. Reisen går over hav, et velbrukt bilde på livet. Det er åpent. Fritt. Valgene er mange. Men også farene. Lyd av åretak holder diktet sammen. Lyd av arbeid. Av lengsel. Blodet som banker. Rytmen er urolig, språket eksperimentelt, men hele tida auditivt. Diktet suger leseren med seg. Vi får bli med på en vilter reise over hav, over klipper. I dampere. I livbåter. Men vi går aldri under.

For juryen,
Kristian Rishøi

DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbys Dikt.no, et skriveverksted der det er åpent for flere sjangere.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner, oppdatert!

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker i tilknytning ti kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave for Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)