MÅNEDENS POET: Fredrik Høstaker skrev det beste diktet på Skolekammeret i januar, mener juryen. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET: Fredrik Høstaker skrev det beste diktet på Skolekammeret i januar, mener juryen. Foto: PRIVATVis mer

Skrev om en ny generasjon gutter med feminine trekk

Slik ble han månedens beste elev.

(Dagbladet.no): - Veldig morsomt at eg gløymer at eg har skrive inn noko på skulekammeret, og så plutselig får eg beskjed om at eg er månadspoet, sier Fredrik Høstaker (18) til Dagbladet.no.

Han er månedens poet på Skolekammeret, Dagbladet.no sitt forum for diktskriving for skoleelever.

Igjen, får vi vel si. For det er ikke første gangen Fredrik Høstaker utmerker seg på Skolekammeret. Han har vært månedens poet flere ganger tidligere.

- Prøver å tenke nytt
For ordens skyld: Han skriver under ulike nick hele tiden, så det dreier seg ikke om favorisering fra juryen sin side.

- Hva tror du er grunnen til at du treffer blink så mange ganger?

- Kanskje det at eg prøver å tenkje nytt, at eg er stadig villig til å eksperimentere. Det er jo slik nye ting blir skapt, sier Høstaker, som i likhet med tidligere insisterer på å bli sitert på nynorsk.

Månedens vinnerdikt har en åpen form som gjorde juryen nysgjerrig. Men det har en ganske tradisjonell inspirasjonskilde, forteller han.

- Eg kan seie at det er ein slags anna versjon av «Askeladden og dei gode hjelparane». Ein ny generasjon gutar med kanskje meir feminine trekk, men som likevel har ankeret i botnen. Om nokon som forlet det gamle og møter det nye med tru på seg sjølv, sier han.

- Ikke bruk for mange ord
- Hvordan jobber du med diktene?

- Eg går utifrå ein idé, og så funderar eg på korleis eg skal formidle det eg vil ha fram. Eg tar ofte utgangspunkt i bilete, slik som på bloggen min, forteller han.

- Har du noen tips til andre poeter?

- Ikkje bruk for mange ord, gjer det nøkternt. Våg å eksperimentere med for eksempel setningsoppbygging og andre språk. Leik deg med orda, sier han.

Juryens kommentar:

Drømmen er slutt, boys!

Vinnerdiktet for januar er et dikt som reiser flere spørsmål enn det besvarer. Heldigvis. På den måten aktiviserer det leseren, som får bli med gutta på en rar reise. Fra hvem? Fra hva? Savnes de? Drømmer de om at noen savner dem? Ble det slik de hadde tenkt seg det? Hvor drar de? Hvorfor slik hast?

Fortellerstemmen ligger hos den eller dem som står igjen, som reises fra, som kanskje savner, og som på en lite moraliserende måte forsiktig avdekker de psykologiske mekanismene gutta er offer for. Assosiasjonene går i retning av emigrasjon, tur på byen, flottenfeierne, Hamsuns farende fant August, drømmerne som kjapt bestemmer seg og kjapt drar.

Språklig sett er diktet, som reisen, prega av brå skiftninger. Det veksler mellom engelsk og norsk, det refereres til munnhell ("the boys who never came back") og slitte symboler for kontinental eleganse. Språket er knapt og refererende, men hele tida med en godlynt dobbelthet. Sluttsetningen kommer som et kontant smell, forklares overhodet ikke, men avslører kanskje drømmen som et kollektivt og virkelighetsfjernt spill?

For juryen:
Kristian Rishøi
I juryen satt også Maria Børja og Marie L. Kleve

• På Skolekammeret kan du som er skoleelev (til og med videregående skole) skrive egne dikt eller kommentere andres. Diktlærer Kristian Rishøi kommer også med innspill.
Er du ikke skoleelev, men interessert i dikt, kan du prøve deg på Diktkammeret. Dette er Dagbladet.no sitt diktforum for voksne.
Hver måned plukker vi ut et knippe finalister fra begge forumene, og kårer en vinner.