Skrev om punkopprør på Åmot-dialekt

Utsolgt fra forlaget før lanseringen.

(Dagbladet.no): - Det har blitt litt mental arkeologi for meg, sier Sturle Brustad (42) til Dagbladet.no, om arbeidet med debutboka «Anarchy in Åmot».

Boka kommer ut på mandag og har vært så etterspurt blant bokhandlene at førsteopplaget på 3000 alt er utsolgt fra forlaget. Boka handler om da punken kom til Åmot i Buskerud på slutten av 70-tallet.

15-åringene HP, Perry, Bønna og Deniro starter sitt eget band, Anarchy in Åmot, med låter inspirert av Sex Pistols.

Hovedpersonen HPs første møte med Sex Pistols og låta «Anarchy in the UK» skjer under et idrettsarrangement i bygda, etter at kameraten Perry har sneket seg inn i speakerbua og satt på plata.

Åmot-dialekt fra 70-tallet

«Det kjentes som vegger hadde ramla ner i meg, som jeg for første gang i livet mitt pusta», forteller HP i boka. Akkurat slik hadde Brustad det selv også, selv om hans første Sex Pistols-opplevelse fant sted på gutterommet.

- Jeg opplevde det nøyaktig likt. Jeg hadde så lyst til å fange opplevelsen i ord, men det var ikke lett. Det var omtrent som å få et slag i magen, forteller han.

Musikkopplevelsen var ikke det eneste har var opptatt av å gjøre autentisk. Språket i boka, og hele boka, ikke bare dialogen, er skrevet på Åmot-dialekt fra 70-tallet. «Takk for alt, men nå kan vikke værra sammens mer», sier ei jente når hun slår opp med en av hovedpersonene i boka.

BOKDEBUTERER: Sturle Brustad har skrevet boka «Anarchy in Åmot». Foto: STEINAR BUHOLM
BOKDEBUTERER: Sturle Brustad har skrevet boka «Anarchy in Åmot». Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer

Brustad skriver «fævvern» istedet for fuglene, «keike» istedet for krangle, «vaksig» istedet for stor og «venge» istedet for vinge.

- Jeg kunne ikke ha en 15 år gammel gutt fra Åmot som forteller uten dialekten. På det første møtet jeg hadde med Gyldendal, sa redaktøren min at det var modig å skrive på dialekt. Men jeg hadde ikke tenkt over det en gang, det måtte bare være sånn, sier han.

Staveprogrammet streiket

Det til tross for at han ikke snakker slik selv. Brustad bodde i Åmot mens han gikk på barne- og ungdomsskolen, men nå bor han i Oslo med samboer og barn og jobber som markedskonsulent.

- Dialekten kom overraskende lett. Både jeg og samboeren min, som er fra samme område, begynte å snakke slik mens jeg jobbet med boka, sier han.

- Hvordan var det for forlaget å lese korrektur på dette?

- Hun som skulle lese korrektur, sleit fryktelig, innrømmer han.

Da han selv slo på staveprogrammet på PCen, kom det opp en melding om at det var så mange feil i dokumentet at det ikke fungerte. Likevel tror han ikke at leserne vil ha problemer med å lese det.

Skrev alle låtene

Brustad brukte to år på manuset, og han gjorde et grundig arbeid. Han hadde skrevet to bøker før, som ikke hadde blitt utgitt. Denne gangen dro han til Hellas i to uker for å tenke på temaer. Han skrev lister over hva han likte, og endte opp med stikkord som energi, nerve og trøkk.

- Jeg spilte sjøl i et punkband da jeg var 15, og tenkte at ved å skrive om det, ville jeg få energi, nerve og trøkk gratis, sier han.

Men Brustad gjorde mer enn det. Han skrev også alle låtene Anarchy in Åmot spiller i boka.

- For å beskrive dem, måtte jeg skrive dem på ordentlig. Og da jeg hadde gjort det, tenkte jeg: Hvorfor ikke spille dem inn også?

Brustad og en kompis fra Åmot, som forøvrig spilte trommer i det gamle punkbandet hans, spilte inn ni låter på få dager.

Alle låtene, samt utdrag fra boka, finner du her.