TERNINGKAST FEM: Batman tvinges til å åpne hjertedøra i den hyperaktive og manisk selvrefleksive «Lego®Batman filmen», skriver Dagbladets anmelder. Video: Warner Bros. Vis mer

Anmeldelse: «Lego®Batman filmen»

Skrevet for voksne og animert for barn

Populærkulturen kannibaliserer seg selv i «Lego®Batman filmen»s fyrverkeri av franchiser og visuell oppfinnsomhet.

FILM: «Lego®Batman filmen» er en film som aldri hadde kunnet eksistere på noe annet tidspunkt i historien enn akkurat nå. Og hva oppsummerer vel 2017 bedre enn en manisk selvrefleksiv og tvers igjennom ironisk barnefilm for voksne, som har varemerkebeskyttelse i tittelen, stabler franchiser oppå franchiser (oppå franchiser oppå franchiser oppå franchiser), og er produsert av Donald Trumps kommende finansminister Steven Mnuchin?

Lego®Batman filmen

5 1 6

Animasjon, komedie, action

Regi:

Chris McKay

Skuespillere:

Mads Henning Jørgensen, Ulrikke Døvigen, Hans Marius Hoff Mittet, Frank Kjosås m.fl. (norske stemmer)

Premieredato:

10. februar 2017

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

The Lego Batman Movie

«Populærkultur i n'te potens.»
Se alle anmeldelser

Ensom milliardær
Det siste er særlig interessant når man tar i betraktning at filmen handler om en egenrådig mangemillardær som med sin polariserende oppførsel og manglende evne til å lytte til andre mennesker skaper et klima preget av frykt og vold, og som mer enn noe annet trenger å åpne opp hjertedøra og slippe inn vennskapets magiske kraft.

Der Batman framstod som en endimensjonal punchline i «Lego®filmen», gjør denne spin-off’en imponerende bruk av figurens sammensatte 78-årige historie. Tilnærmingen minner om den som preger Batman-tv-serien fra 60-tallet, hvor serieskaperne kontinuerlig understreket franchisens iboende absurditet og freudianske undertoner, samtidig som de nyttegjorde seg av dens potensial for enkel og underholdende spenning.

Frenetisk energi
Forskjellen er at «Lego®Batman filmen» gjør dette med en frenetisk energi og en referanseiver som framstår som en populærkulturell versjon av Tourettes syndrom. Filmen er skrevet for voksne og animert for barn, og på sitt beste er den like overveldende som den er morsom.

Den første halvtimen er en maksimalistisk maktdemonstrasjon av amerikansk filmhåndverk – en tusentrinnsrakett av farger, vitser og visuell oppfinnsomhet som er noe av det mest intenst underholdende man vil kunne se på norske kinoer i år. Deretter dabber det litt av – filmen er ikke hevet over superheltfilmens kroniske tredjeaktsproblemer – og i likhet med «Lego®filmen» går den tom for drivstoff før den er ferdig. Men i en god time er den omtrent så givende som denne typen glorifisert produktplassering kan få blitt.