Norsk offentlighet lider under et alvorlig underskudd på kritiske samfunnsforskere, men lykkeligvis er det fortsatt noen som forsøker å trekke urett opp med rota, i stedet for å høste av dens frukter. Kriminologen Cecilie Høigård har en bred produksjon av bøker og artikler som med rette omtales som klassikere: «Bakgater» sammen med Liv Finstad, «Hard asfalt» sammen med Finstad og Ida Halvorsen, og en rekke viktige arbeider om kvinner og kriminalitet, sosial utstøting, narkotika og avmakt, men også skarpe tolkninger av kriminalstatistikk og andre statsautoriserte former for systematisk skjevhet.

Hennes nye bok heter «Gategallerier», og handler om unge gatemaleres dramatiske møte med en kontrollpolitisk nulltoleranse overfor graffiti. «Gategallerier» overgår alt hun hittil har skrevet, og vil være referanse for all diskusjon om graffiti, kriminalisering av ungdom og andre brutale politikertriks. Boken er rett og slett hennes hovedverk så langt, knakende godt skrevet, spennende og ikke minst elegant i sin overlegne statistikkbeherskelse og evne til å vise mening gjennom tallknusning.