STRESSFAKTOR: Eksamen er en helt isolert hendelse som ikke ruster eleven for framtida. Tvert imot er den en sterk stressfaktor, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
STRESSFAKTOR: Eksamen er en helt isolert hendelse som ikke ruster eleven for framtida. Tvert imot er den en sterk stressfaktor, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Skriftlig eksamen:

Skriftlig eksamen – et gufs fra fortida!

Når læreplanen skal endres fra 2020, bør skriftlig eksamen stå for fall.

Meninger

Juni, 2017: Endestasjon! Siste år på ungdomsskolen. Siste kveld med klassen. Vitnemålet deles ut. Høytidelig. En finkledd ung gutt rekker ut en lett nervøs hånd og får papiret med dommen. Standpunktkarakterene kjenner han på forhånd, men han vet ikke hvordan det gikk på eksamen før nå.

Karakterene griner mot ham. Svart på hvitt. 2 i norsk hovedmål, 2 i norsk sidemål. Han svelger tungt. Den gode selvfølelsen han hadde med seg ved vissheten om 5 i arbeidslivsfag, 4 i kroppsøving, 4 – som han endelig greide – i matematikk – den bare forsvinner ned i en klump i magen. Han mislyktes igjen. Han kommer aldri til å bli god nok.

Det er mange som kan kjenne seg igjen i denne situasjonen. På fem timer, mindre enn en arbeidsdag, skal du vise kompetanse i et tilfeldig trukket fag, og i utvalgte mål fra Kunnskapsløftet. Alene, og uten veiledning, må du prestere maksimalt under press.

Er det virkelig mulig å måle elevenes ferdigheter på en skriftlig eksamensdag? Og er det riktig å gjøre dette på 10. trinn, når alle elever skal oppmuntres til å fullføre et 13-årig skoleløp som de har krav på? Trenger dagens ungdom en slik etterlevning fra «steinalderen» for å vise sin kompetanse?

Siden Kina etablerte eksamen på 600-tallet, har det blitt brukt som et system for gradering og klassifisering av mennesker. I arbeidet med fagfornyelsen stiller Ludvigsen-utvalget (NOU 2015:8) spørsmål ved om noen kompetanser bør vektlegges sterkere, for eksempel kreativitet, etiske vurderinger og demokratisk deltakelse.

De kompetansene som blir pekt på som viktige videre, måles ikke i dagens sluttvurdering. I fagfornyelsen skal det også vektlegges dybdelæring på tvers av alle fag. Er det da relevant å fortsette å måle ett enkelt fag slik som i dagens eksamensform?

Allerede i OECDs landsrapport til Norge i 2011 ble det anbefalt en modernisering av eksamen.

Det ble trukket frem som positivt at Norge hadde begynt å utvikle den muntlige eksamensformen, men OECD påpekte at fordi eksamen utgjør en liten del av elevvurderingen på vitnemålet, bør man konsentrere seg om å utvikle standpunktvurderingene.

Krav til vurdering er hjemlet i opplæringsloven med forskrifter. I 2011 anbefalte OECD at Norge burde fortsette med vurdering for læring som en større del av undervisningen, og vektlegge elevinvolvering og tilbakemeldinger. OECD mener også det er en forutsetning at elevene får vist det de er best på, og ikke tilfeldig bli trukket ut til å prestere i matematikk, engelsk eller norsk. OECD stiller dermed spørsmål om eksamen er mest tilpasset et nasjonalt kontrollformål.

Skriftlig eksamen arrangeres fra midten av mai måned. Fra da av er det slutt på normale læringsaktiviteter for 10. trinn. Alt handler om å øve til skriftlig og muntlig prøve. Det er også vanlig at 10.-klassinger permitteres før skoleåret er slutt. Det er liten vits å gå på skolen når eksamen er gjennomført, fordi standpunktkarakterene uansett må være satt før muntlig eksamen. Et enkelt regnestykke over tidsbruk for eksamensforberedelser på 10. trinn ender fort opp i ti hele undervisningsdager.

I tillegg mister elevene mye undervisning etter påske fordi eksamenstrening og eksamen pågår – da snakker vi om minst 100 timer. Dette utgjør like mye som alle matematikktimer for 10. trinn på ett år! Kunne disse timene vært brukt mer fornuftig?

For å organisere skriftlig avgangsprøve kreves det også mye ressurser på regionalt og nasjonalt nivå. Vi snakker om drift av Udirs eksamensapparat, sensorskolering med samlinger i alle landsdeler, avlønning av sensorer og den enkelte skoles lønnsutgifter til eksamensvakter.

Det er interessant å spekulere i om de samme midlene kunne gjort bedre nytte for seg.

Reform 94 innførte en lovfestet rett til 3-årig videregående utdanning etter 10-årig grunnskole. Elevene fortsetter med fagene norsk, matematikk og engelsk også etter ungdomsskolen.

Sluttvurdering i form av eksamen blir dermed et kunstig og unødvendig avbrekk. Dersom elever på 10. trinn kan få oppleve mestring og læring i stedet for å demotiveres av eksamensforberedelser kan kanskje flere gjennomføre videregående skole.

Får eleven egentlig vist hva han eller hun kan på eksamen? Vurdering for læring, som har vært et stort satsingsområde i skolen de siste årene, er stikk motsatt av eksamen. Med vurdering for læring er målet blant annet å lære sammen med andre, å vite hva man skal lære og ikke minst å få veiledning underveis i prosessen. Det å sitte fem timer alene på eksamen «kræsjer» derfor med det elevene har øvd på i skolehverdagen.

Blant annet Unge Høyre har ment at det er sunt å øve seg til å prestere under press. Vi mener at dette er en type press du sjelden opplever ellers i livet, og at du uansett ikke trenger å øve på det med en konsekvens som er så alvorlig som en vitnemålskarakter. Eksamen er en helt isolert hendelse som ikke ruster eleven for framtida. Tvert imot er den en sterk stressfaktor.

Resultater fra Ungdataundersøkelsen 2017 viser at flere ungdommer enn før opplever stress og press tidlig i ungdomsskolen, og dette er ødeleggende for deres psykiske helse. Trenger vi en eksamen som forsterker dette?

Å fornye sluttvurderingen etter 10. trinn så den «matcher» skolens øvrige vurderingsarbeid, må være et klokt mål når læreplanen skal endres fra 2020.

Det er meningsløst at elever og lærere skal bruke verdifull tid til å øve på en kunstig eksamensform som sjelden eller aldri senere vil bli relevant i et normalt yrkesliv.

Skriftlig eksamen i dagens form er en kostbar stikkprøve som krever mye å gjennomføre, både i form av ressurser og tapt læringsfokus for elevene. Ved i stedet å utnytte 100 prosent av tiden i grunnskolen til motivasjon gjennom mestring, vil sjansen øke betydelig for at flere elever går over i videregående skole med lærelyst og tro på seg selv.

Vi kan ha mye å vinne ved å fjerne skriftlig eksamen som en unødvendig propp i systemet.

Juni, 2023: Endestasjon! Siste år på ungdomsskolen. Siste kveld med klassen. Vitnemålet deles ut. Høytidelig. En finkledd ung gutt rekker ut en stødig hånd og får papiret med bekreftelsen.

Standpunktkarakterene lyser mot ham. Svart på hvitt. Han kjenner seg trygg og stolt. Han vet hvilke karakterer han har oppnådd, og hvordan han kan jobbe videre med fagene når han går over i den videregående skolen.

Han vet at han er god nok, så skolearbeid kan vente til høsten. Nå er det sommerferie først!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook