Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Skrik» gjemt til 2021

- Vi skjønte jo at når vi fortsatt må ha på oss vernesko og hjelm, kan vi ikke komme bærende med «Skrik», sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

«SKRIK»: I Munchmuseets magasin er de nøye med hvordan de behanlder «Skrik» av Edvard Munch. Reporter: Mathilde Lea. Video: Christian Roth Christensen. Klipp: Ingebjørg Iversen Vis mer

For to uker siden ble det kjent at åpningen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta er et halvt år forsinket.

Byggherren Statsbygg meldte at Norges dyreste kulturbygg, med en kostnadsramme på seks milliarder kroner, først vil kunne åpnes for publikum våren 2021.

UFERDIG: Nasjonalmuseet sett fra Dokkveien. Her kan du se monteringen av materialet på Lyshallen, som er en form for glass med marmor. Foto: Caroline Drefvelin
UFERDIG: Nasjonalmuseet sett fra Dokkveien. Her kan du se monteringen av materialet på Lyshallen, som er en form for glass med marmor. Foto: Caroline Drefvelin Vis mer

Opprinnelig skulle museet ha blitt overlevert til Nasjonalmuseet allerede 1. juli i år, forteller Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo til Dagbladet.

Men fortsatt ser størstedelen av bygget ut som en byggeplass.

- Leit

- Vi har forståelse for at uforutsette ting kan skje i så store byggeprosjekter. Men det er leit, for vi hadde planlagt åpningen i 2020, og gledet oss til det. Alle fagpersonene som jobber her savner å formidle kunsten, sier Hindsbo.

- Er du skuffet?

- Jeg må være helt ærlig og si at jeg hadde gledet meg til å åpne i 2020. Vi er stolte av samlingen vår, og vi hadde gledet oss til å vise dem fram.

Nasjonalmuseet skulle etter planen ha begynt å flytte inn kunsten i juli. Hindsbo forteller at overtakelsen først ble utsatt til 1. oktober. For to uker siden meldte Statsbygg at overtakelsen blir 31. mars neste år.

Hindsbo sier at at de har hatt en løpende tett dialog med Statsbygg og at Nasjonalmuseet så hvilken vei det bar.

- Vi skjønte jo at når vi fortsatt må ha på oss vernesko og hjelm, kan vi ikke komme bærende med «Skrik», sier Hindsbo.

MÅ RIGGE OM: Direktør Karin Hindsbo i Nasjonalmuseet må kaste om planer etter åpningen blir utsatt med et halvt år. Her sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist under et besøk i Lyshallenpå toppen av det nye Nasjonalmuseet, i mai i år. Foto: Nina Hansen
MÅ RIGGE OM: Direktør Karin Hindsbo i Nasjonalmuseet må kaste om planer etter åpningen blir utsatt med et halvt år. Her sammen med samlingsdirektør Stina Högkvist under et besøk i Lyshallenpå toppen av det nye Nasjonalmuseet, i mai i år. Foto: Nina Hansen Vis mer

Nå står all kunsten lagret i magasiner. Hvor «Skrik» står, kan Hindsbo naturlig nok ikke avsløre, men hun garanterer at kunstskatten står trygt, og ikke tar ikke skade av forsinkelsene.

Men det vil bli lenge før nordmenn og turister vil få se det verdenskjente maleriet:

- Når får vi se «Skrik» igjen?

- Det gjør vi når vi åpner museet.

Tar kunsten til folket

Så langt er det bare museets ansatte som har fått lov til å flytte inn i kontorfløyen i femte etasje, som ligger på baksiden av museet.

Herfra jobber de med å spikre et nytt program som gjør at museet likevel skal kunne vise fram noe av Norges nasjonalkunst det neste året. Planen er å nå folk der de er, sier Hindsbo.

- Vi er hele Norges museum. Når folk ikke kan komme til oss, må vi komme til dem i stedet, sier hun.

Nasjonalmuseet planlegger tre ulike typer tiltak for å formidle kunsten gjennom året.

Lag utstillingene selv

Åpningsutstillingen i den store Lyshallen på toppen av bygget er planlagt som en stormønstring av verker fra flere enn hundre norske samtidskunstnere.

Nå skal museet gi smakebiter fra denne utstillingen rundt i Norge gjennom arrangementer med kunstnerne gjennom 2020. I tillegg planlegger museet å sende smakebiter fra samlingen rundt i landet.

I tillegg jobber Nasjonalmuseet med en stor digital satsing, der 50 000 av Nasjonalmuseets kunstverker er digitalisert.

- Vi jobber med løsninger der publikum selv kan lage sine egne utstillinger på nett, sier Hindsbo.

Nå som åpningen er utsatt, har Nasjonalmuseet også endret programmet på Arkitekturmuseet for 2020.

Der blir det smakebiter fra samlingen og utstilling på Arkitekturmuseet om arkitekt Erling Viksjø. Han er mannen bak Y-blokka i Oslo med den kjente Pablo Picasso-utsmykningen, et bygg som har blitt svært mye diskutert etter at det ble vedtatt revet.

Ukjent prislapp

Men det er ikke bare neste års planer som må forandres. Kunstutstillinger planlegges ofte mange år i forveien.

Direktør Karin Hindsbo bekrefter at museet allerede har inngått kontrakter som man nå må revidere.

- Hvor mye vil forsinkelsene koste for Nasjonalmuseet?

- Det vet vi ikke på nåværende tidspunkt. Det finner vi en løsning på i dialog med Statsbygg og Kulturdepartementet, sier Hindsbo.

Det var først og fremst forsinkelser knyttet til to leveranser av sikkerhetsdører og teknisk anlegg som gjør at bygget er forsinket, ifølge Statsbygg.

- Blir flott

Som Dagbladet skrev, har forsinkelsene fått en saftig prislapp: 150 millioner kroner har Statsbygg fått for å dekke utgifter knyttet til forsinkelsene, som løses ut som såkalt «usikkerhetsavsetning».

Kostnadsrammen på seks milliarder kroner er ikke overskredet.

Dette er ikke første gang det skjer uforutsette hendelser under byggingen av det nye Nasjonalmuseet.

Dagbladet har tidligere skrevet om konflikten knyttet til glasset i den 133 meter lange utstillingshallen på toppen av museet, den såkalte Lyshallen.

Statsbygg fant i desember i fjor en løsning med glass med marmor, som også arkitekten var fornøyd med, ifølge NRK.

Nå er monteringen av materialet som skal dekke Lyshallen i gang. Hindsbo tror det blir flott når det blir ferdig.

- En ting jeg er trygg på, er at det blir et kjempeflott museum, og at folk vil være glade for å oppleve kunsten og rommene. Den biten er jeg helt trygg på, sier hun.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media