ENERGISK: Ole Morten Vågan (nr to fra v) og (f. v.) Rudi Mahall, Axel Dörner, Jon Fäldt og Fredrik Ljungkvist under kvitteringskonserten i Kongsberg Kino. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/Dagbladet
ENERGISK: Ole Morten Vågan (nr to fra v) og (f. v.) Rudi Mahall, Axel Dörner, Jon Fäldt og Fredrik Ljungkvist under kvitteringskonserten i Kongsberg Kino. Foto: Bjørn-Owe Holmberg/DagbladetVis mer

Skrik, hyl & humor

Ujevn takk-for-prisen-konsert på Kongsberg-festivalen.

|||KONGSBERG (Dagbladet): Bassisten Ole Morten Vågan fikk DnB NOR/Kongsberg Jazzfestivals store pris i fjor, og torsdag kveld var det duket for kvitteringskonsert i Sølvbyen.

Vågan hadde samlet et sterkt lag til den prisfinansierte konserten: De tyske frijazzkanonene Rudi Mahall (bassklarinett) og Alex Dörner (trompet), samt Atomic-saksofonist Fredrik Ljungkvist og trommeslager Jon Fäldt fra Sverige.

Konserten, som ble tatt opp i både lyd og bilde, var basert på nye komposisjoner av Vågan. De energiske framføringene ble til en viss grad preget av minimal øvingstid, og følgelig ble alle musikerne, spesielt blåserne, overlatt store rom for individuell utfoldelse. Spesielt Mahall, Ljungkvist og Fäldt gikk til oppgaven med humor og dødsforakt, og brukte Vågans temaer som utgangspunkt for sprelske, dels absurdistiske improvisasjoner der kjente frijazzeffekter av typen «instrumentale hyl & skrik» ble hyppig benyttet.

Men individuelle prestasjoner og påfunn kunne ikke helt døyve savnet av flere og bedre innøvde band-forløp.

Sånn sett ble Vågans takk-for-prisen en demonstrasjon både av frijazzens styrke og svakhet: på den ene siden de forløste øyeblikkenes uimotståelige fascinasjon, på den andre den permanente faren for kjedsommelig liring av klisjeer, de være seg aldri så «frie», når kommunikasjonen glipper.