Skriket mot skulpturparken

Et stort, uendelig skrik mot Christian Ringnes' skulpturpark har ikke ført fram. Det private initiativ i kulturlivet står bunnsolid i Norge, skriver Geir Ramnefjell.

GROVSKYTS: Ringnes' utskjelte park, først lansert under mottoet «til kvinnens pris», har vært utsatt for verbalt grovskyts fra alt lokale joggere til en mengde professorer, et knippe musikere og kunstnere.Foto: Jacques Hvistendahl
GROVSKYTS: Ringnes' utskjelte park, først lansert under mottoet «til kvinnens pris», har vært utsatt for verbalt grovskyts fra alt lokale joggere til en mengde professorer, et knippe musikere og kunstnere.Foto: Jacques HvistendahlVis mer
Kommentar

Det virket nesten ikke til å holde ut, da nyheten kom om at den verdenskjente performancekunstneren Marina Abramovic skal samle 300 osloboere til å skrike ut sine følelser i Ekebergparken - det offisielle navnet til Christian Ringnes' skulpturpark som åpner 26. september. Neste uke samler Abramovic sine utvalgte. Hadde hun plukket ut motstandere av parkanlegget til å gjennomføre brølet, ville effekten antakelig ha blitt skrekkinngytende.

Ringnes' utskjelte park, først lansert under mottoet «til kvinnens pris», har vært utsatt for verbalt grovskyts fra alt lokale joggere til en mengde professorer, et knippe musikere og kunstnere. Det må ha føltes som et bakholdsangrep da Ringnes stolt kunne presentere Abramovic - sist hun var i Oslo, seilte hun gjennom kunstmiljøet som en feiret grand old lady. Professor emeritus i litteratur, Dagne Groven Myhren, dirret på Dagsnytt 18 i forrige uke og avfeide hele stuntet som «kommers», før hun spilte sitt aller siste kort: «Jeg er en kunstners datter, og vet at det er en veldig alvorlig sak å uttrykke noe så universelt som Munch har uttrykt gjennom ?Skrik'.»

Abramovic, og hennes sjenerøse oppdragsgiver Ringnes, forsimpler Munch. Men spørsmålet er om han tar så mye skade av det. Som lansering av parken i skråningen der Munch fikk inspirasjon til sitt mest berømte bilde, i kunstnerens jubileumsår, er det uansett et PR-messig blinkskudd. Dessuten markerer det den endelige seieren over kritikerne.

Og midt i en valgkamp, der det lille som er av kulturpolitisk debatt går ut på om det offentlige har en for dominerende posisjon i norsk kulturliv, beviser Ekebergparken at det private initiativet står sterkt i Norge - når de med penger først kommer på banen.

Motstanderne har nemlig på ingen måte manglet poenger. Det har vært påstander om brudd på naturmangfoldloven, kulturminneloven, og at arkeologiske funn i området er blitt holdt unna offentligheten. Dessuten reaksjoner på saksbehandling - blant annet at Ringnes-stiftelsen har finansiert Kulturetaten i Oslos behandling av saken. Det mest pikante ved prosjektet - hyllesten til kvinnen - fikk et sviende stikk i siden av tegneserieskaperen og dramatikeren Christopher Nielsen i en kronikk her i avisa. Han tok en tur i Ringnes første stolthet, Småflaskemuseet, der milliardæren allerede har installert en hyllest til kvinnen i «Bordellrommet» - toppet med en ille tilredt sexslave-dukke i ei seng. Du må klemme på en pupp for å få de røde plysjdørene til å åpne seg når du går inn i rommet, og du må trekke i en dildo-penis i en snor for å komme ut. Nielsen kunne enkelt trekke parallellen til Ekebergparken, og slå fast: «Det handler om penis».

Når all denne kritikken har prellet av som vann på gåsa, forteller det klart og tydelig at det etablerte kulturlivet har null påvirkningskraft. Money talks i kulturlivet, også når de er private.

I Kulturløftet 3, som legges fram av Hadia Tajik i morgen, vil sannsynligvis et lokalt kulturløft være et av de viktigste satsingsområdene. I Oslo har Christian Ringnes stått for et eget, privat lokalt kulturløft alene. Han har kjøpt og restaurert Folketeateret - og bidratt til å gi området nytt liv. Da gården med Henrik Ibsens hjem i Oslo sto i fare for å bli solgt til boligutbyggere, kom Ringnes på banen og kjøpte det - med lovnader om å bevare Ibsenmuseet og gjøre det til et større, levende formidlingshus for vår største dramatiker. I Bergen har forretningsmannen Trond Mohn et minst like aktivt filantropisk prosjekt, om enn mindre kontroversielt - særlig rettet mot forskning og idrett. Statsminister Jens Stoltenberg la i sommer ned grunnsteinen for et nytt Prøysenhus, men det var etter at finansmann og Ringsaker-sokning Arthur Buchardt hadde donert 35 millioner kroner - og dermed sikret finansiering av bygget. Også her meldte kritikken seg om kommersialisering, men ble kontant avfeid av Prøysens datter, Elin Prøysen:

- Kardemomme by er også kommersielt, men tenk hvor mye stedet har betydd for barna, sa hun til NRK.

Filantropisk aktivitet er en etterspurt vare i Norge, og lite tyder på at den er truet. I alle fall ikke av annet enn pengesterke folks eget initiativ. Så må vi huske på å heller ikke la oss blende av godhjertede økonomiske gaver, men ha i bakhodet at de også kan ha gunstige bieffekter for giveren. I tilfellet Christian Ringnes kan det være liten tvil om at godvilje fra politikere, etater og opinion, er godt å ha i bagasjen for en av Oslos ivrigste eiendomsutviklere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.