De siste dagene har homofile venner overøst sosiale medier med bilder fra Pride-uka, som kulminerer i formiddag med den store paraden i flere norske byer. Hjerte hjerte hjerte, er svaret til enhver oppdatering.

Som om Pride er en kurv med søte valper, en pappeske med myke kattunger. En eneste stor kjærlighetsfest. Møt hat med kjærlighet. Love trumps hate. Hvor er det blitt av opprøret og raseriet? Hvor er kampen?

Kjærlighet har vært en vellykket strategi for den moderne homobevegelsen i vesten. Kravet om å få elske hvem man vil, har vært det uimotståelige argumentet som har sørget for retten til å gifte seg og stifte familie for millioner av mennesker, selv i konservative delstater i USA.

Seinest i går vedtok Tyskland en nøytral ekteskapslov. Endringene på dette området har skjedd i rekordfart. Tiden var moden. Det skjer etter systematiske og harde kamper i flere tiår, men det siste gjennombruddet har uten tvil hatt med fortellinger om kjærlighet å gjøre. Selv Kirken klarte til slutt ikke å motsette seg et slikt budskap.

Men så er det vel greit, da? De fleste formelle rettigheter er på plass i Norge, slik som i kvinnekampen, og det kan se ut som den sosiale aksepten har gått hånd i hånd med lovverket. Det internasjonale seriefenomenet «Skam» viet sin mest sette og omtalte sesong til Even og Isak, som siden vant en internettkåring over populærkulturens mest romantiske par.