Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skrivemåten blir mer spontan

- Det skjedde noe med min måte å skrive bøker på da jeg gikk over fra skrivemaskin til PC, sier Karsten Alnæs. Men den kjente forfatteren tror ikke bøkene hans nødvendigvis har blitt bedre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om den trykte boka fortsatt lever i beste velgående, så har datamaskinen større konsekvenser for litteraturen og romanen enn mange tror.

Karsten Alnæs gikk over fra skrivemaskin til PC i 1981, og han liker den nye måten å skrive på bedre enn den gamle.

Fristelse

- Min personlighet gjør at tekstbehandling er en veldig mulighet og fristelse. Jeg kan improvisere mer foran PCen. Får jeg en spontan idh kan jeg flette den inn mellom to avsnitt hvor jeg ser at teksten passer. Dette var mye vanskeligere i skrivemaskinens tid, da måtte jeg ha en helt annen struktur og selvdisiplin, sier Alnæs.

Selv om det ikke er mer enn 20 år siden tekstbehandling ble vanlig, tar de fleste i dag denne teknologien for gitt. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var å skrive på maskin, hvordan det i det hele tatt var mulig å skrive noe som helst uten redigeringsmuligheter.

Farer og muligheter

Jan Kjærstad skriver i boka 'Menneskets felt' at først former mennesket sine verktøy, deretter former verktøyene oss. Tekstbehandling er et slikt eksempel på hvordan en ny teknologi er med på å endre en menneskelig aktivitet, i dette tilfelle måten forfattere skriver sine bøker på.

Alnæs er representant for en generasjon forfattere som har merket hvordan overgangen fra et verktøy til et annet har endret skrivemåten.

- Datamaskinen er både en fare og en mulighet, sier Alnæs. Faren er at oversikten og strukturen blir løsere, mulighetene ligger i det kreative og innfallende. Når jeg skriver på en skrivemaskin må jeg være selvdisiplinert og vite hva jeg skal skrive før jeg begynner på et kapittel. Med en PC blir jeg friere. Dette har også medført at mine romaner har blitt lengre etter at jeg begynte med tekstbehandling.

Bedre kvalitet?

Om dette har gjort kvaliteten på bøkene bedre eller dårligere er en annen diskusjon.

- Den andre romanen jeg skrev etter at jeg beynte med PC hette Øy, og er den dårligste romanen jeg har skrevet, ifølge anmeldelsene. Dette var en typisk 'PC-roman' i den forstand at den ble veldig spontan og utflytende, og ikke så konsistent og stringent som mine tidligere romaner. Men det er vanskelig å måle hvordan bøkenes kvalitet påvirkes av teknologien, mener Alnæs.

Mange hevder at forfattere generelt lider av teknologifrykt, men dette er ikke Alnæs enig i.

- Nei, dette tror jeg bare er en myte, det var en voldsom interesse i forfatterforeningen når tekstbehandlingen kom tidlig i 80-årene.

Nye genre

Men den etablerte forfatter er likevel veldig tro mot skriften som formidlingsform. Selv om datamaskinen gjør det mulig å integrere andre medieuttrykk slik som lyd og levende bilder, så er få forfattere opptatt av dette. Her snakker vi i alle tilfelle om en ny litterær genre hvor forfatteren får en helt ny rolle.

- Det er sterk vilje blant forfattere til eksperimentering innenfor de språklige mediene, sier Alnæs, men det å gå ut over de språklige mediene tror jeg vil bli møtt med veldig bestemte og konservative meninger.

IMPROVISERER MER:- Min personlighet gjør at tekstbehandling er en veldig mulighet og fristelse. Jeg kan improvisere mer foran PCen.